For å forstå noe av dette, og mer, må vi langt tilbake i tid. Vi kan begynne i 1814, bare for å ta et konkret årstall. I 1814 fikk Norge egen grunnlov, men vi var fortsatt i union med Sverige. Det skulle selvfølgelig ikke legge noen demper på festivitetene, så Henrik Wergeland gikk i bresjen for et barnetog for å feire grunnloven, altså 17. mai, som er grunnlovsdagen. Noe som ble og fortsatt er en stor suksess. Så 17. mai kan kalles noe typisk norsk, men det er fordi Norge er det eneste landet, som jeg vet om i hvert fall, som har barnetog på nasjonal/grunnlovsdagen.
En del år senere, nærmere bestemt 1905, ble Norge en fri stat med egen konge og eget utenriksdepartement. Takk til daværende statsminister Michelsen for det.
Nå som nordmenn hadde fått en egen norsk stat, trengte man også en egen norsk identitet. Men den prosessen hadde foregått en stund. Ivar Aasen hadde gitt oss nynorsk, som skulle være det norske språket i motsetning til det danske bokmålet. Asbjørnsen og Moe hadde samlet inn, og skrevet ned, norske folkeeventyr. Fridtjof Nansen hadde nesten vært på nordpolen.
Hva sier dette om den norske identiteten og det typisk norske? Vel, vi liker å tro at vi er barske (vikinger) og har vært ute en vinternatt før. Selv om vinteren kommer like overraskende år etter år. Vi er noen særinger som er veldig opptatt av språk, noen av oss i hvert fall. Språkdebatten er fortsatt betent, men kanskje ikke like mye som den var før. Hva som har skjedd med folkeeventyrene vet jeg rett og slett ikke, men er alt dette typisk norsk da?
Hva som er typisk norsk er vanskelig å si. Norge er et langstrakt land med store interne forskjeller. Det er lettere å si hva som er typisk vestlandsk, satt opp mot hva som er typisk østlandsk. Eller sørlandsk, trøndersk eller nordnorsk. Å finne noe som er typisk for alle disse regionene, noe som kan betegnes som typisk norsk, er vanskelig.
Det ”typisk norske” er noe som er konstruert, for å skape et skille mellom oss og dem. Og da blir det typisk norske gjerne noe veldig sært, som kanskje ikke alle, eller ikke engang flertallet, av ”typiske” nordmenn gjør.
Smalahove betegnes som typisk norsk. Noe ”alle” nordmenn spiser. Zahid Ali prøvde å spise det i et innslag på programmet ”Rikets røst” på Tv2. Og etter det jeg har hørt, skal deltakerne i TvNorges nye program ”Birkebeinerne – et annerledes norskkurs” også ha spist det. Men hvor mange nordmenn har egentlig spist det?
Jeg tror det var Gro Harlem Brundtland som sa: ”Det er typisk norsk å være god”. La meg avslutte med å utdype dette. Det er typisk norsk å tro at man er god.
Advarsel: Historiske fakta er ofte presentert fritt etter hukommelsen og kan inneholde feil.
