- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Det politiske landskapet
Hva betyr overgangsregjeringens tilbakekomst og islamistbevegelsens nederlag i kampen om makten? Hvordan vil de vestlige stormaktene forholde seg til det nye maktvakuumet? Og hva er Norges rolle i den nye situasjonen?
Halvdagsseminaret ”Government for the People?- Somalia between Islamists, transitional government and external powers”, arrangert av Fellesrådet for Afrika forsøkte etter beste evne å besvare spørsmålene.
Spesialrådgiver i Forskningsrådet, og en av de fremste norske ekspertene på Øst-Afrika, Jan Haakonsen tegner et foreløpig bittersøtt bilde av nåværende situasjon. Enkelte ting har blitt bedre, selv om det fortsatt er langt igjen til en idyllisk situasjon. – Status i 2007 bærer fortsatt preg av store problemer. Overgangsregjeringen er nødt til å regjere ved hjelp av unntakslover, samtidig som enkelte av krigsherrene er tilbake til sine maktbaser før UIC (Union of Islamic Courts) tok over. Samtidig har enkelte grupper blant islamistene, særlig de aller mest radikale og minst villige til å overgi seg, gått over til geriljataktikker.
Likevel ser vi også optimisme: styrker fra den afrikanske unionen er på vei etter etiopiernes tilbaketrekning. Landet har ikke fullstendig falt tilbake i kaos som mange fryktet. Viktig er det også å nevne at overgangsregjeringen har kjørt på en mer forsonende linje overfor gamle fiender i konflikten.
Behov for sivile strukturer
Haakonsen poengterer hvor viktig det er for Somalia å få i gang fungerende sivile strukturer etter bortimot 16 år med borgekrig, krigsherrers vanstyre og konflikt siden kommunistdiktatoren Siadh Barre ble fjernet.
– Siden borgerkrigen og krigsherrenes tid har landet vært preget av ustabile forhold, konflikter og mangel på en enhetlig statsdannelse.
I løpet av denne tiden har klanen vært ryggraden i det somaliske samfunnet, fungert som en viss regulerende faktor i nasjonal politikk, og blant somaliere i eksil. Nå må fungerende styringsformer trå til, ellers kan man risikere å falle tilbake til stadiet før UIC.
En legitim regjering?
Norsksomaliske Aways Sharif Abdisamad fra Mølla Ressurssenter er på sin side veldig kritisk til overgangsregjeringen, som han mener mangler legitimitet.
– Folkene som sitter i makten nå i Somalia har blod på hendene, sier han tørt.
Sharif hevder at siden borgerkrigen startet i 1991 har sult, nød, komplett kaos og lovløshet vært hovedtilstanden, og at erkefienden Etiopia har tjent på et splittet og svakt Somalia.
– Grunnen til at etiopierne gikk inn i desember, med USAs velsignelse, er at man er livredd en sterk og samlet somalisk stat. Frykten for et ideologisk og religiøst Somalia som nabo, og minnene fra konflikten om grenseområdene i Ogaden, har vært en enorm kilde til å motivere dette. Skal man løse en grensekonflikt, så er alternativet rett og slett diplomati og konstruktiv dialog mellom begge partene, ikke en invasjon. Jeg er en av stadig flere somaliere i utlandet som mener overgangsregjeringen er en okkupasjons-regjering, innsatt av Etiopia og amerikanerne under dekke av ”å kjempe mot UIC i kampen mot terroren”.
Norges rolle
Norge skal være en nøytral aktør, som bør være mer kritisk i forhold til det som skjer under den nåværende administrasjonen, mener Sharif.
– Somaliere i Norge må gå i bresjen for å befri landet fra klanismen og gå i en mer enhetlig retning. Regjeringen bør på sin side ta initiativ til å lede en forsoningskonferanse i kraft av sin stilling som en av partene i den internasjonale kontaktgruppen.
Folk sovner på gatene av sult
Utrop spurte både Sharif og Haakonsen, samt formiddagens tredje innlegger, nederlandske Cindy Horst fra PRIO, om hva som bør være veien videre for landet i søken etter stabilitet, sosial velstand og trygghet.
– Overgangsregjeringen er nå et nødvendig onde, som må sette i gang en eventuell gjenoppbygging av alle sivile strukturer, uansett hvor upopulær den er hos oss og uansett hvor lite legitim vi mener den vil være. Vanlige innbyggere i Mogadishu og andre byer sovner på gatene av sult, og da sier det seg selv at man helt i første rekke er nødt til å straks få i gang sosiale prosjekter for å gi folk det helt nødvendige. Og man bør unngå de gamle motsetningene, og tenke som somaliere, tenke på landets beste, kommenterer Sharif
Hva som kan gjøres
Horst vil helst vektlegge utenlandssomaliernes viktige rolle i en vanskelig gjenoppbyggingsfase.
– Opptil 6 til 9 millioner somaliere bor utenfor landets grenser. De sitter i en særstilling når det gjelder politisk og økonomisk handlefrihet, og som utvandrere fra et svært fattig og konfliktherjet land har de viktige ressurser som de har klart å bygge opp etter et liv i utlendighet. De har muligheten til å hjelpe de som er igjen. Somaliske sivile institusjoner bygget opp utenfor landet bør kunne agere som viktige bidragsytere i en eventuell fredsprosess og gjenoppbygging.
Haakonsen syntes på sin side spørsmålet vårt er vidsynt, generelt og rett ut vanskelig å svare på. Han valgte å fokusere på de som skal overta og etter hvert prøve å etablere nye samfunnsstrukturer i landet.
– Folk må sette seg sammen, snakke ut og bli enige om hva man har som felles mål. Utdanning av de nye generasjonene er helt essensielt for å oppnå et grunnlag som Somalia kan bygge videre på, la han til.
