Professor i statsvitenskap, Jonathan Moses har skrevet boken ”International Migration – Globalization´s Last Frontier” (2006), hvor han taler for en verden uten landegrenser, og kontroll av hvem som passerer disse grensene.
Moses argumenterer med at vestlige land, hvor fødselstallene har sunket og fortsatt synker, ved å åpne grensene vil få etterlengtet arbeidskraft. Samtidig vil avsenderlandet tjene på at presset på arbeidsmarkedet synker der.
Han peker på at utvandringen fra Europa til USA på 1800-tallet førte til utvikling av borgerrettigheter begge steder. Det hadde ikke vært mulig uten åpne grenser. Men det moralske argumentet er viktigst. Moses sier: ”Kva for rett har vi til å døme eit fleirtall av verdas befolkning til ei tilvære utan fridom og i djup fattigdom?” (www.forskning.no)
Han har et poeng der. Flertallet av verdens befolkning bor ikke i Europa og USA. Samtidig er disse stedene de vanskeligste å komme seg inn. Hva er vi egentlig så redde for?
Det paradoksale er at som europeere er det få steder her i verden vi ikke har tilgang til. Og der vi ikke har tilgang er det mest på grunn av sikkerheten, antar jeg, uten at jeg har noen sikker viten om det. Poenget er at vi har bevegelsesfriheten, som vi i aller høyeste grad bruker, men vi gir ikke resten av verden, og størsteparten av verden, den samme friheten.
Man gir ikke mennesker mulighet til å slippe unna undertrykking, når en person verken kan gjøre noe for å bedre sin situasjon i det landet man befinner seg i, eller flykte til et annet land. Du kan søke asyl, ja, men det er ingen sikkerhet. Mottakerlandet bestemmer, og hvis de synes du ikke blir undertrykt i stor nok grad blir du sendt tilbake. Det vil si, hvis du i det hele tatt kommer så langt som å få søke asyl.
Jeg synes det er noe i det Jonathan Moses skriver. Storbritannia var et av de første landene som stengte grensene under første verdenskrig. Det vil si mellom 1914 og 1918. Altså er ikke denne praksisen 100 år engang. Før dette hadde mennesker levd med full bevegelsesfrihet i tusenvis av år. Nå har ikke de fleste mennesker denne friheten lenger, og det største hinderet for dette er det frie og demokratiske vesten.
