- Muhammed og avisenes opplag! - 04.10.2007
- Miljøvern og demokrati! - 22.03.2007
- Rice gir palestinerne mer ris! - 22.02.2007
For den vanlige borger forbindes forurensning først og fremst med søppel i gatene, eksosutslipp fra biler, og utslipp fra enkelte industrier, som for eksempel sementindustrien.
Kairo har de siste årene blitt en grønnere by. Det plantes trær overalt, og gamle søppelplasser er omgjort til palmeparker. Selv i fattige strøk går folk sammen, samler inn penger og planter trær. De har forstått at grønne planter renser lufta. Så jo da, Kairo er en by som bare blir grønnere – men forurensningen i storbyen fortsetter også å øke.
Fortsatt brukes bensinen 90 oktan, og defekte eksospotter spytter ut sin dødslast gjennom en svart sky som følger bilen gjennom trafikken. Det er ikke slik at det er mangel på lover – de finnes i bøtter og spann. Det er heller snakk om å iverksette de lovene som finnes. Når politiet og biltilsynet ofte er blant de verste synderne, kjørende rundt i biler som selv legger igjen en tykk giftig tåke – avdukes det virkelige problemet i den delen av verden: Passivitet!
Land som har holdt sine borgere hardt i tøylene, land der organisasjonsvirksomheten er latterlig lav, der den politiske deltakelsen er så og si fraværende, der politiske partier holdes innesperret bak vakre kontorlokaler – et slikt samfunn avler individer som ikke tror på at de kan gjøre noe. I de fleste land i Midtøsten, også her i Egypt, er den overskyggende mentaliteten: – Jeg kan ikke gjøre noe! Denne ”One man can not make a difference!” – mentaliteten gjennomsyrer den vanlige gjennomsnittsaraberen.
For å nevne et eksempel: Alle klager over at det er så mye søppel i Kairo gater. De samme menneskene ruller ned bilvinduet og kaster tomme røykpakker, colabokser, bananskall eller hva det nå skulle være.
Miljøvern er noe vi alle må ta del i – vi må informere allmennheten om farene ved å overpresse miljøet vårt. Løsningen ligger i den enkeltes hender. Vi vil aldri lykkes med å beskytte miljøet vårt verken mot global oppvarming eller søppel, hvis ikke folk blir overbevist om at de kan være med å bygge miljøet. Og i denne regionen er det en lang vei til dette er oppnådd. Borgerne må gjenvinne sin rett til aktiv deltakelse i politikkutformingen i samfunnet – folk må se at det nytter å si ifra.
Det er klart at det finnes organisasjoner som jobber med miljøvern, men det arbeidet når ikke frem til grasrota – det forblir et arbeid for de bedrestilte i samfunnet. Miljøvernsdepartementet i Egypt har innført strenge krav til rensing av industrielt avfall, men med den korrupsjonen som finnes koster det ofte bare et par tusenlapper for å omgå lovene.
Derfor vil ikke den vanlige mannen på gaten i Midtøsten jobbe med miljøvern, før de gjenvinner sin rett til politisk deltakelse uten frykt. Når folk ser at det nytter å si ifra, vil de også se at enkeltindividet faktisk gjør en forskjell! Først da vil de fleste la være å kaste søppel ut i gata, la være å kjøre ødelagte biler, og være med og tvinge fabrikker til å jobbe miljøforsvarlig.
