- Grunnen til at de farger skjegget rødt - 29.10.2014
- Musikk mot ensomhet - 16.09.2013
- Karriere på skinner - 17.03.2013
Det rører seg på grasrota blant arbeidsfolk. Klimaendringene gjør sitt inntog også i arbeidstakerorganisasjonene. Gårsdagens krav om stadig høyere lønn er ikke svaret på morgendagens utfordringer om en bærekraftig utvikling. Det private forbruket i Norge er enormt. Vi lar oss fange i reklamens klamme grep, uten at vi blir lykkeligere av den grunn.
Solidaritet
Førskolelærer Karin Lervang i Hedmark tenker nytt. Hun mener Utdanningsforbundet, som hun selv tilhører, bør konsentrere seg om sekstimersdag, mulighet til å trene i arbeidstida, bedre inneklima og flere kurs i helse-, miljø- og sikkerhet i forhandlinger, i stedet for økt lønn. Andre aktuelle krav i forhandlinger med kommunene kan være at all kommunal transport og langtransport kjøres på biodiesel, eller at kommunene skal fyre med pellets eller andre miljøvennlige alternativer. Dette er krav som i motsetning til de tradisjonelle lønnskravene vil bidra til å begrense det private overforbruket.
– Det at vi hele tiden kjøper nytt samtidig som vi kaster fullt brukbare ting, er skadelig for klimaet og bidrar til å øke søppelberget. Det hadde ikke gått om hele verden hadde hatt et like høyt privat forbruk som det vi har i Norge. Og det må vi gjøre noe med. Vi kan ikke kreve at alle andre skal gjøre noe uten å bidra selv. Dette handler om solidaritet, sier Karin Lervang.
Tilbakemeldinger
Som førskolelærer tilhører hun langt fra noen høytlønnsgruppe. Men Karin Lervang sier selv at hun kan leve godt på den inntekten hun har.
Etter at Lervang fremmet synspunktene sine gjennom et innlegg i fagbladet ”Utdannning”, har hun mottatt både ris og ros.
– Jeg har fått et par positive sms-er fra ukjente og et hyggelig innlegg i ”Utdanning”. Ellers er det en del som mener man ikke kan gi slipp på lønnskravene, fordi de ikke synes det er deres ansvar.
Mens andre ikke synes det haster med å gjøre noe, forteller Lervang.
Selv om hun tror det kan bli vanskelig å få førskolelærerne til samle seg bak nye krav, er hun overbevist om at lavere lønnsvekst før eller siden vil tvinge seg frem.
– En gang må det stoppe. Ikke bare av miljøhensyn, men også av finanspolitiske hensyn. Høyere lønnskvekst gir som kjent høyere kostnader, sier førskolelæreren.
Lønnshierarki
Anders Folkestad er leder for arbeidstakersammenslutningen Unio, der Utdanningsforbundet er største medlem.
Han synes det er bra at folk er modige og kommer med nye forslag, men vil ikke være med på å legge bort tariffkravene.
– Det handler om våre medlemmers eksistens i lønnshierarkiet. Det er for å ivareta lønns- og arbeidsvilkår at vi eksisterer, sier Folkestad.
Men han kommer gjerne med en liten innrømmelse.
– Vi som arbeidstakerorganisasjon har ikke stått i fremste rekke i miljøspørsmål og vi kan sikkert gjøre en bedre jobb på det området, både politisk og ved å diskutere forbruk og miljøhensyn. Men det skal mye til før vi oppgir mandatet vårt og grunnlaget for at vi eksisterer. Det er problematisk dersom arbeidstakere skal redusere sin andel av verdiskapningen, når kapitalkreftene stikker av med resten, sier Folkestad.
Raske utskiftinger
– Men økte lønninger bidrar vel bare til utskifting av kjøkkeninnredninger og sofaer i et ennå raskere tempo, noe som også kommer kapitalkreftene til gode?
– Det er ikke det samme. Forbrukskulturen er en miljøutfordring, det er ikke vanskelig å erkjenne det. Men vi har mange medlemmer med lang utdanning som ikke synes de har fått tatt del i den økonomiske overfloden Norge opplever, svarer Folkestad.
Eksemplets makt
Sjeføkonom Bjørn Tore Stølen i Yrkesorganisasjonens Sentralforbund (YS) sier tankegangen til Karin Lervang er interessant og at sekstimersdagen allerede er en flaggsak for YS.
– Veldig mange av oss har god nok levestandard og ville klart oss bra uten ytterligere lønnsvekst. Problemet er at det alltid vil være yrkesgrupper som føler de ikke har høy nok lønn, sier Stølen, og nevner hotell- og restaurantarbeider og bussjåfører.
– Diskuterer YS andre krav enn lønn når dere forbereder forhandlinger?
– På konferanser og møter er det lønn som står i fokus. I tillegg blir det litt pensjon og sekstimersdag, svarer Stølen.
For at det skal bli en forandring på dette tror han det må en holdningsendring til, enten nedenfra ved at man får kjennskap til bedrifter som har gjennomført noen av tiltakene som Karin Lervang foreslår, eller ved at det kommer helt nye signaler fra myndigheten til partene i arbeidslivet.
Det har ikke lyktes Utrop å få en kommentar fra LO.
