- Bare 0,2 % av utslippene - 24.03.2007
- Ikke bra for helsa - 22.03.2007
- Climate Justice - 21.03.2007
Den globale oppvarmingen bidrar til mange fenomener som bringer sykdom og død med seg. På verdensbasis er god helse først og fremst avhengig av trygt drikkevann, tilstrekkelig med mat, trygge steder å bo, og gode sosiale forhold. Klimaendringene vil påvirke alle disse forholdene.
Millioner av barn dør i dag av diarésykdommer, av malaria, av underernæring og drukning. For eksempel døde halvannen million barn av diarésykdommer i 2002, og nesten 150 000 barn av drukning.
Flommens svøpe
Klimaendringene har de siste årene bidratt til slike dystre tall. For eksempel måtte nesten to millioner mennesker på Afrikas Horn forlate sine hjem på grunn av flom. Da sier det seg selv at mange blir syke. Det ironiske er at det ofte blir veldig vanskelig å få tak i drikkevann i flomrammede områder. Vannrelaterte sykdommer eksploderer. Noen drukner. Store flommer ødelegger markene, og noen ganger såkornet.
Flere vil gå sultne, flere vil få dårligere ernæring enn ellers, flere vil bli syke, flere vil dø. Barnedødeligheten vil skyte i været.
Omfattende skader
Over tre millioner mennesker døde som et direkte resultat av flommer mellom 1992 og 2002, skriver Verdens helseorganisasjon – de fleste i Asia, svært mange i Sør-Amerika og Afrika, og et ikke ubetydelig antall i Europa.
Omtrent 600 000 mennesker døde som resultat av ekstremvær i 1990-årene, nesten alle i fattige land. En syklon i Orissa, India, forårsaket 10 000 dødsfall. Mellom ti og femten millioner mennesker ble affisert. Ekstremvær blir det mer av. Men selv uten ekstreme hendelser, med mer ujevn nedbør, kan risikoen for vannbårne sykdommer øke.
Men selv om man kan slå fast at flommer og ekstremvær vil bli vanligere med klimaendringer, kan man aldri knytte en enkeltstående hendelse til klimaendringene.
Verken flommer eller smittsomme sykdommer er noe nytt, og fattige mennesker kommer vanligvis verst ut av det.
Usikre helsekostnader
Derfor kan helseeffektene som følger av klimaendringene bare angis med stor usikkerhet. Riktignok har Verdens helseorganisasjon kommet fram til at klimaendringene som har funnet sted siden midten av 1970-årene kan ha forårsaket over 150 000 dødsfall i år 2000. Men, som de skriver, var det bare noen av klimaendringenes effekter som ble tatt i betraktning i disse beregningene.
Gode helsesystemer og høy levestandard kan til en viss grad beskytte mot sykdommer. For eksempel: Selv om flåtten sprer seg stadig lengre nord i Europa, og bringer flere sykdommer med seg, kan man regne med at de som blir syke vil få behandling og ikke få varige skader. Slik vil det ikke alltid være når sykdommer sprer seg over større områder. Spesielt ikke der hvor befolkningen er fattige, eller mangler en viss immunitet fra før.
Global uvisshet
Det er i det hele tatt mange effekter man vet lite om. Hetebølger er en av dem: I 2003 førte den langvarige hetebølgen i Europa til minst 27.000 flere dødsfall enn årene før, skriver Verdens Helseorganisasjon. Samme sommer var det hetebølger i blant annet Nord-Afrika og India. Hvor mange ekstra dødsfall det ble i denne perioden i forhold til årene før, vet man ikke.
Når det gjelder skade på avlingene, er det enda større usikkerhet. Per i dag er det fremdeles slik at verden produserer mer enn nok mat til å mette alle verdens innbyggere. Om flere hundre millioner sulter, er det på grunn av den skjeve fordelingen. Men det er liten tro på at produksjonen kan følge tritt med befolkningen, samtidig som temperaturene øker, nedbøren blir mer uregelmessig og skadedyr sprer seg. Om dette kommer på toppen av dagens skjevheter, kan det bli katastrofalt.
Flere skader i fremtiden
Når havnivået stiger vil det være flere flommer ved kystområdene og langs mange elver. Mer enn halvparten av verdens befolkning lever nå mindre enn 60 kilometer fra havet. Noen av de aller mest sårbare områdene er Nil-deltaet i Egypt, Ganges-Brahmaputra deltaet i Bangladesh, og mange små øystater. Dette vil føre til nye helseproblemer.
Verdens Helseorganisasjon, som samler kunnskaper man etter hvert får om forbindelsene mellom klimaendringer og helse, konkluderer med at klimaendringene medfører betydelig risiko for menneskelig helse, spesielt blant de fattigste. De vil derfor støtte alle tiltak for å redusere menneskers påvirkning av klimaet.
Positiv helseeffekt
Gode klimatiltak kan ha en umiddelbar positiv helseeffekt. For eksempel, dersom man får fart på offentlig transport og kollektivtrafikk, og dersom færre mennesker tyr til biltransport, vil utslipp av klimagasser reduseres. Det er viktig for klimaet, men effektene vil ikke synes umiddelbart. På grunn av de mengdene drivhusgasser som allerede er sluppet ut, vil klimaendringene fortsette i flere tiår. Men mindre bilisme vil umiddelbart føre til mindre luftforurensing i byene, og litt mer fysisk aktivitet. Det ville med andre ord umiddelbart virke positivt på to områder som man vet er av stor betydning for folks helse.
Mange tiltak settes i gang for å bekjempe smittsomme sykdommer, sikre bedre tilgang til rent vann og håndtere resultatene av katastrofer. Slike tiltak gir bedre livsvilkår til folk på nokså kort sikt. Men de vil også redusere folks sårbarhet overfor klimaendringer. Det er altså ingen motsetning mellom raske resultater og langsiktig planlegging, fastslår Verdens helseorganisasjon. Tvert imot, ved å integrere klimaendringene i planleggingen, kan man slå to fluer i en smekk: Det blir desto større sjanser for at tiltakene forbedrer helseforholdene i dag, samtidig som de kan redusere sårbarheten på lengre sikt, og legge grunnlaget for de tilpasningene som vil være nødvendige i framtiden.
