- En mullah og en stammeleder både med turban og fjær? - 08.03.2012
- Diskriminering, muslimsk trussel og PST-avgang - 02.02.2012
- Ro og kjedsomhet i det politiske landskap? - 05.12.2011
Enda en gang fikk vi bevis for at vitenskap styres av politikken, i alle fall konklusjonene om en skulle tro mediadekningen om maktkampen forut for presentasjonen av jordas helse og sykdom. Noen – og de pengesterke – ønsker ikke at vi skal vite hvor galt det egentlig står til med jorda vi for tiden lever i, på og ikke minst av.
Det er ikke merkelig at det nettopp er i vår tid at været oppfører seg så ekstremt som det har gjort de siste årene. Enda mer kan vi vente oss av slikt fremover dersom forskerne får rett i sine konklusjoner. Enten er det ekstremt med regn, snø, vind eller hetebølge. For en nasjon med vær-snakk som fremste hobby, er dette en kjærkommet anledning til å snakke enda mer – ja, om været. Men nasjonalpolitikken handler om smålighet; noen hundre barnehageplasser, noen millioner kroner til skoler, noen milliarder til veier. Hvorfor handler offentlig fattigdom fortsatt om skole, omsorg og helse, det vil si mennesker?
Den desidert rikeste velfredsstaten i verden må kanskje tenke stort og sjenerøst og ikke smålig og rigid. Trolig vil en komme lenger med å gjøre politikk til etikk først og dernest til butikk; Barns fremtid, jordas ve og vell og planetens natur står på spill. Grådighet er ikke typisk norsk, men vi vet at de som har mye ønsker mer… halvparten av menneskene i verden, dvs. om lag tre milliarder mennesker tjener mindre enn to dollar per dag. De sliter hovedsakelig med å ha mat på bordet – en gang om dagen, mens vi er opptatt av sommerferie, reise og tippeliga.
Alle vil bruke mer og ingen vil redusere forbruket. Hvis alle i verden hadde brukt like mye som hvert enkelt gjennomsnittsmenneske bruker i Norge hadde vi trengt minst fem planeter tilsvarende jorda i dag. Vår kunstig opparbeidete forbrukermentalitet er ekstremt skadelig for alle på jorda. Både Norge og resten av den rike verden bruker – forbruker – fortsatt bort i mot åtti prosent av planetens samlede ressurser det være seg natur eller forbruksvarer.
Det handler igjen om oss selv – nemlig våre holdninger. Vi har kollektivt skaffet oss en hensynsløs forbrukerholdning, og har slitt jorda ned med vårt forbruk. Planetens økosystem blir stadig sykere, fattigere og mer sårbart. Reparasjon, reproduksjon og mangfold går saktere enn forbruk og utryddelse. Naturen klarer ikke å fornye seg i takt med vårt ekstreme forbruk. Allerede i 1856 sa høvding Seattle: “Vi vet at alt henger sammen. Som blodet som forener en familie. Alt henger sammen. Det som skjer med jorda, skjer med dem som bor på jorda. Menneske skapte ikke livets vev, det er bare en tråd i den. Det han gjør mot veven, gjør han mot seg selv. Det vet vi.”
Det nytter ikke å si at det ikke angår meg, det handler ikke om meg. Vi er kollektivt ansvarlige for holdninger som inviterer til ukritisk forbruk av jordas begrensede ressurser. Det er ikke bare de andre, men vi selv som kan gjøre noe med vårt eget forbruk. Regjeringer, industri, kapitalkrefter – alle er ansvarlige for ensretting og utryddelse av mangfold i naturen. Bærekraftig produksjon, økonomisk politikk, jordbruk og kultur trengs. Ellers blir det snart enda mindre forskjell i mat, kultur og mangfold i naturen å se, enten en bor i Alta eller Quetta. Alle får samme mat, samme kultur og samme problemer… Det taper vi alle på, og aller mest de som er fattige fra før.
