1. Dem som søker familiegjenforening/etablering, skal ikke ha mottatt sosialstøtte eller annen kommunal økonomisk støtte ett år før søknaden.
2. Dem som søker familiegjenforening/etablering, skal ikke ha mottatt statlig eller kommunal bostøtte ett år før søknaden.
Høyre deler samfunnet i to: De som kan forsørge sev selv, og de som må få hjelp fra samfunnet.
De som er friske og har arbeid, kan fritt gifte seg hvor de vil i verden. Men de som har mistet arbeidsevne, arbeid, inntekt og dermed må benytte seg av universelle trygde- ordninger som er laget nettopp for å hjelpe samfunnsborgere i nød, disse blir fratatt sin rett til å være glad i en utlending og stifte sin familie i Norge.
Høyrerepresentantene sa i løpet av debatten i stortinget at ”det er ikke samfunnets ansvar å finansiere folks ekteskap”.
Partiet hadde imidlertid ikke svar på et enkelt spørsmål: Hvordan kan samfunnet straffe et menneske som tilfeldigvis har mistet sin arbeidsevne?
Vi fikk ikke et svar på hvorfor Nina Kristin Hadeland fra Otta, som jobber på Rimi og tjener kr. 250 000, fritt kan gifte seg hvor som helst i verden. Men det er uklart hvorfor hennes valgmuligheter skal begrenses til EØS-området dersom hun en skjebnesvanger dag blir utsatt for løsemiddelbruk på jobben, får nerveskade, mister konsentrasjonsevnen, etter hvert mister arbeidet og må motta sosialstøtte.
Etter SVs mening er det meget ulogisk og blodig urettferdig at bruk av universelle trygdeordninger, som er laget for å hjelpe mennesker i vanskelige livssituasjoner, skal kunne brukes som straff.
SV skjønner godt at FrP støttet forslagene for å fremme sin politikk, som går ut på å begrense innvandringen til Norge. Men det er helt uforståelig for oss at Høyre, som står for valgfrihet, begrenser menneskers rett til å være glad i den de vil.
