- Ikke noe som er typisk pakistansk lenger - 03.05.2007
- Ikke typisk pakistansk med etablering før de 30 - 22.03.2007
Personlig synes jeg tittelen typisk pakistansk er nedsettende og bidrar til å øke fordommene mot det pakistanske samfunnet i Norge.
Noshin sine artikler bærer preg av å være ensidige og jeg mener hun kun får frem det negative. I alle kulturer finnes det vaner, tabuer og lignende som man ikke er stolt av, men det finnes også mye fint i andre kulturer som man kan lære av, og det er mye fint med å være pakistansk.
Det var ikke meningen å tråkke noen på tærne med innlegget mitt i Utrop nummer 6. Poenget var å få frem at det finnes flere nyanser i en sak. Noshin, du oppmuntrer til debatt, er det ikke det som er meningen når du reflekter?
Du skriver at du tar utgangspunkt i din omgangskrets i spalten din, men du glemmer at din omgangskrets av slektninger også er mine slektninger. I og med at du er såpass kategorisk, så må du regne at noen blir provosert.
Du skriver i artikkelen ”Død før pensjonsalderen” ; ” så ser jeg stadig vekk enkelte av våre slektninger som er diabetikere bruke sukker i teen og spiser søtsaker. Dette til tross for at de havner på sykehus ofte”
Du skriver at hos oss er det ingen kvinner som trener regelmessig. Jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke det, snakker du fortsatt om dine om slektninger eller snakker du om pakistanske kvinner generelt? Jeg er klar over at det finnes mange pakistanske kvinner som tilbringer dagene foran TV-en med såpeserien og indiske filmer.
Det finnes også yrkesaktive kvinner på våre mødres alder, du finner dem over alt, i barnehager, skolen, helesektoren og noen av kvinnene har administrative stillinger. Selv mange av våre kvinnelige slektninger er yrkesaktive og har andre interesser enn bare å se på TV-skjermen dagen lang.
Du skriver at mange brukte et tilbud om svømming for minoritetskvinner, men det ble også tatt vekk. Bøler bad har faktisk åpnet på søndager kun for kvinner, har du noen gang vært der? Ta turen dit en dag så skal du se at det faktisk er en godt voksen pakistansk kvinne og hennes døtre som står for tiltaket.
At mange kvinner går i hi, som du kaller det, om vinteren er forståelig, selv jeg har en tendens til å gjøre det. Det er vanskelig å gå tur når det er minusgrader, snø i kneehøyde og glatt ute. Det frister ikke, rett og slett. Det er vanskelig for alle uansett hvilken samfunnsgruppe man tilhører.
I artikkelen ”Frykten for media” skriver du at ikke greier å finne informanter om temaer som funksjonshemmede barn og arbeidsledighet.
Jeg er ikke journalist, men selv jeg vet at det er gjort mye forskning ved de norske sykehusene, og det finnes mye statistikk.
Generelt kan jeg si at ved å kontakte sykehusene eller leger, ville de ha hjulpet deg langt på vei. Selv Migrapolis hadde for en tid tilbake et program hvor temaet akkurat var minoriteter i Norge med funksjonshemmede barn.
IMDi har også en del litteratur på det feltet. At folk på jobbsøkerkurs ikke har lyst til å bli intervjuet har jeg full forståelse for, hvilken person ønsker å stå frem og fortelle at hun eller han ikke har jobb.
Det å være arbeidsledig er ofte ikke en selvvalgt situasjon, og er heller ikke noe man ønsker å dele med omverden. Se her, se på meg, jeg har ikke jobb!
Du skriver videre at ”Ved at folk med innvandrerbakgrunn skriver om minoritetsspråklige oppveies i alle fall noe av den negative pressedekningen innvandrere får.
Fordommer skapes oftest av uvitenhet. Jeg synes at man bør ta seg tid til å prøve å finne ut mer om kulturene til folk før man dømmer”
Jeg er helt enig med deg på det punktet.
Men hvorfor er det slik at du som er journalist, med innvandrerbakgrunn som du sier, hvorfor fokuserer og reflekterer du på det negative? Jeg føler at du er med å skape fordommer, ikke å bryte dem ned. Mye av det du skriver, er med på å opprettholde enkelte fordommer mot det pakistanske samfunnet.
Jeg sitter med følelsen av at det er en generasjonsforskjell mellom deg og meg. Som om du. Noshin, har en gammeldags oppfatning om hva som er pakistansk og hva som er norsk.
Den tankegangen og de problemstillingene du prøver å ta opp er for lengst på vei ut. Det er vel på tide at du tar av deg dine pakistanske ”skylapper” og ser deg litt rundt. Hvordan samfunnet virkelig er i dag. Det er ikke noe som er typisk pakistansk eller typisk norsk lenger.
Og på vegne av slektningene dine vil jeg bare si at vi er oppegående mennesker som både har høyere utdanning og strålende karrierer foran oss.. Det finnes kanskje noen stereotypier som passe til dine beskrivelser, men det betyr ikke at du skal skjære alle over en kam.
