- En magisk verden. Eller? - 15.11.2007
- Hva betyr respekt? - 01.11.2007
- Den lille forskjellen som forsvant - 18.10.2007
Til slutt har du de som forannevnte gruppe ikke vil være i bås med, de som har problemer med å skille mellom ”nytolkning” og ”omskrivning”, og de som finner det nyttig å bruke nevene der munnen hadde gjort en bedre jobb.
Det er viktig å skille mellom religion og kultur sier man, når mennesker som kaller seg religiøse gjør eller mener noe man ikke liker. Som om religion ikke er kultur. Selvfølgelig er religion kultur, bare med dét ekstra element at mange av tilhengerne mener at denne bestemte formen for kultur har en referanse utenom seg selv – i noe opphøyet, hellig, evig, utenomjordisk. Her er kanskje de tre gruppene enige – de er bare uenige om hvor tolerant denne referansen er.
Shazad Rana sa i debatt på NRK Standpunkt at det ikke er dyp teologi vi snakker om i denne saken. Vi skal ikke diskutere kvinnesynet i islam, men hverdagsmuslimens liv. Og, sa Rana, vi skal vise hvordan debatt foregår i et demokratisk samfunn. Islam er en av de største religionene i Norge. Vi har offentlig bestemt at integrering er veien å gå, og muslimer sier stadig vekk at de ønsker å bli akseptert som samfunnsdeltagere. Bør ikke da også debatten om ”islam på norsk” foretas i det åpne – med ytringer fra de aktive samfunnsdeltagere som muslimer jo vil være?
Det som er det tristeste i denne saken, er ikke at moské-tilknyttede Sarwar uttaler seg om Yusufs utseende, at Basim Ghozlan stiller spørsmålstegn ved hva hun gjorde ute midt på natta, eller at forvirrede sjeler går til fysisk angrep på ytringsfriheten. Det tristeste og mest dobbeltmoralske er hva gruppe nr. 2 gjør. For når de krever at et medlem av deres etniske gruppe skal uttale seg på en bestemt måte, som en representant for dem, og ikke som et individ, setter de Kadra Yusuf i bås på akkurat samme måte som de selv ønsker å slippe.
