- Arbeidsløs får ikke dagpenger - 18.12.2008
- Kinesiske ovner kan kjøle ned planeten - 20.10.2008
- Fra religionskrig til forsoning - 09.06.2008
Minnestunden, som fant sted 7. mai ved ”Skammens stein” på Ris kirkegård i Oslo, var den tolvte av sitt slag. Helt siden 1996 har landsforeningens arrangement samlet tatere og spesielt interesserte for å ta del i markeringen.
– En del av meg og mitt hjerte ligger også begravd her i denne massegraven, sammen med mine forfedre, sa leder i Taternes Landsforening, Holger Gustavsen, under åpningen av årets minnestund. Sammen med musiker og innleggsholder, Lars Johansen, la Gustavsen også ned årets krans ved overgrepsofrenes eget minnesmerke, ”Skammens stein”.
– Tidligere lå minnessteiner og gravsteiner til tatere utenfor kirkegårdene fordi vi ikke hadde rett til å bli gravlagt i vigslet jord, ifølge den norske stat. Nå er det heldigvis ikke praksis lenger, men reiser man til Sverige vil man se at de som ble gravlagt før denne uretten ble avskaffet, ligger i egne rekker utenfor selve kirkegården, sier Gustavsen.
– Mediene må hjelpe oss
En av de fremste talspersonene for taterkulturen i Norge, er musiker Elias Akselsen, som på oppfordring fra arrangørene spilte en av sine viser under markeringen.
– Det var en flott markering som alltid, men det var synd ikke møtte opp like mange som det har pleid å gjøre, sier Akselsen, som har gitt nytt liv til tatermusikken gjennom sine mange albumutgivelser.
– Jeg planlegger å gi ut nok en CD til høsten igjen, men er usikker på hva slags materiale jeg skal bruke. Det blir nok uansett mer av det samme, så jeg håper lytterne vil like det, avslører Akselsen. Han håper at musikken hans kan bidra til at taternes tragiske historie blir bedre kjent blant resten av den norske befolkningen.
– Det var mye mediedekning rundt taterkulturen for noen år tilbake, da jeg ga ut ”Her kommer dine arme små”, i tillegg til at filmen ”Tadra – i går ble jeg tater” kom på kino. Nå har ikke interessen vært der på en stund, men jeg håper aviser og tv-kanaler forteller om oss igjen. Det virker som om det bare er de som kan gjøre noe med de tiltaksløse myndighetene, sukker artisten.
Fortsatt forskjellsbehandling
Etter at den norske stat på slutten av 90-tallet innrømmet de ubegripelige overgrepene, skulle man tro at minoriteten ville oppleve mer aksept i det daglige. Riktignok føler enkelte at bakgrunnen deres fungerer som et hinder både hos det offentlige og private.
– Selv i dag er det vanskelig å få jobb dersom sjefen finner ut av bakgrunnen din, og tater-identiteten kan vise seg å være avgjørende også hos trygdekontoret. Jeg har selv hørt flere historier om voksne mennesker som ble utsatt for overgrep og mishandling som barn, men som i dag ikke får utbetalt trygd fordi de ikke har dokumentasjon på at de har vært innlagt på sykehuset de ble mishandlet på. Det er tydelig at selv om norske tateres tilværelse er bedre enn før, er det fortsatt et langt stykke igjen til at vi er likestilt med resten av innbyggerne i landet, sa Lars Johansen under sitt innlegg.
Sammen med Akselsen og Henning Gustavsen, bidro Johansen med solo-sang under markeringen den 7. mai. Innlegg fra både tatere og ikke-tatere var også en del av arrangementet, før prest Stig Utnem avsluttet årets minnestund.
– Ekko av Bibelen
– At 7. Mai er datoen for Taternes Landsforenings minnestund er kanskje ikke tilfeldig, og i alle fall ikke uheldig, sa Utnem. Han siktet til at 7. Mai kommer en snau måned etter påskefeiringen.
– Romanifolkets vandring er som et ekko av fortellingen om Jesus, om en lang, lang vandring. Likevel er det viktig å huske på at vandringen ikke går mot undergangen, men mot oppreising og bedre tider, oppmuntret Utnem. Med det bygget han opp under Holger Gustavsens minnestunds-manifestering ved åpningen av markeringen.
– Jeg takker for at alle er med på å hedre de av våre forfedre som ikke klarte seg, og jeg kan love at vi skal gjøre det vi kan for å gjøre flest mulig oppmerksomme på de grusomhetene som har blitt utøvd mot taterfolket. Sannheten skal frem!, sa Gustavsen.
