Jeg synes at du burde ha gjort hjemmeleksa di før du gikk til angrep på alt jeg har skrevet. I artikkelen min ”Sitt eget språk” har jeg blant annet skrevet om viktigheten av å lære sitt morsmål. Jeg kan ikke forstå hva som er ensidig og negativt ved det. I tillegg kan jeg nevne artikkelen ”Pakistanske ekteskap” hvor jeg tar meg av ulike begreper som blir brukt for å beskrive måter pakistanere gifter seg på og de eksisterende fordommer rundt det. Samtidig forklarer jeg hvordan det egentlig er og motarbeider slike fordommer. Så jeg vet ikke hvordan du kan si det du sier om at jeg skaper fordommer gjennom spalten min, hvis du har lest hva jeg har skrevet eller har du ikke lest det. Da anbefaler jeg at du går igjennom det jeg har skrevet før du begynner å kritisere.
Det er ikke mitt mål å skrive om negative ting i spalten min. De tingene jeg tar opp synes jeg er viktige problemstillinger i det pakistanske miljøet. Jeg synes at du er litt for hårsår og må tåle å lese litt før du kritiserer. Det er synd at du synes at typisk pakistansk er nedsettende for det er ikke meningen med spalten, men det er også ment som selvironi. Og egentlig var det meningen at spalten skulle hete Typisk pakistansk med spørsmålstegn, noe som gjør at det ikke blir misforstått.
Jeg er enig i at det er mye fint i å være pakistansk og jeg er selv stolt over å være det, men det finnes ikke bare positive ting i alle kulturer og jeg synes ikke at det er noe galt i å ta opp problemer uten å få masse kritikk for det. Det er ikke meningen at noen skal bli provosert av det jeg skriver, men det må da være lov til å si sin mening. Lenge leve ytringsfriheten!
En spalte er personlig hvor man skriver om sine egne meninger og man kan ikke generalisere eller snakke om alle. Men man kan ofte bli blind for egen tekst og kan ikke forutse hvordan leserne oppfatter det man skriver.
Før du gir meg råd om å finne informanter til saker, kan jeg fortelle deg at du ikke kan si noe før du selv har jobbet som journalist og prøvd selv å finne informanter til saker. Prøv selv så finner du ut hvor vanskelig det er. Og jeg er sikker på at de fleste journalistene er enige med meg i dette.
Du sier at jeg ”fokuserer og reflekterer bare på det negative”, noe som jeg er sterkt uenig i. Jeg synes at du tolker mine artikler negativt. Kanskje du bør lese mine artikler med et åpent sinn. Og jeg skriver det jeg skriver utfra mine erfaringer og ikke fra løse luften. Og mye forskning er gjort innen de temaene jeg tar opp og støtter opp om mine synspunkter. Som for eksempel i artikkelen ”Død under pensjonsalderen” hvor jeg tar for meg diabetes og det er forsket på som sykdom nr 1 blant pakistanske kvinner.
Du mener at ”den tankegangen og problemstillingene jeg tar opp er for lengst på vei ut”, men der tar du helt og holdent feil. Dette er den virkelige verden hvor alt ikke bare er fryd og gammen, men det finnes også problemer som jeg synes bør tas opp. Mange tør ikke det nettopp på grunn av at de er redde for å bli kritisert eller bli utestengt fra sitt miljø.
Jeg forstår ikke hvorfor du går til personlig angrep når det gjelder mine slektninger og må forsvare dem mot meg. Jeg har aldri skrevet noe negativt om dem, og som du skriver er det helt riktig at de er ”oppegående mennesker som både har høyere utdanning og strålende karrierer foran dem”. Og det er jeg stolt over også. Jeg synes at du misleder leserne om det jeg skriver i min spalte. Jeg er sikker på at de andre som leser spalten min ikke kjenner seg igjen i slik du beskriver den.
Og sist men ikke minst, jeg er enig i det du skriver om at utrop skal bidra til å øke forståelsen mellom ulike kulturer og være en slags brobygger. Hvis spalten min var fordomsfull er jeg sikker på at de ikke hadde trykt det jeg skriver. Jeg har fått ros for spalten min av redaktøren i utrop og fra andre lesere. Så derfor er jeg overrasket over ditt syn på spalten min. Men jeg er åpen for kritikk og skal prøve å gjøre spalten min bedre ved å gjøre den mer individuell.
