Shalini Arulanandam

Den unge lederen i AUF Nordland ble rost for sitt innlegg om bekjempelse av tvangsekteskap på Arbeiderpartiets landsmøte. Selv om 19-åringen naturlig nok er travelt opptatt med både russetid og heldagsprøver, tar hun seg likevel tid til å svare på Utrops spørsmål.

Hvordan føltes det å tale på landsmøtet, og å få den mottakelsen du fikk?
– Det å få tale fra den talerstolen er en stor ære, men som vanlig når jeg skal snakke om noe som engasjerer meg, så ble jeg såpass gira av å stå der og så full av adrenalin, at jeg glemte å fange opp responsen som kom da jeg var ferdig. Jeg er blitt fortalt i ettertid at jeg fikk applaus, og det er selvfølgelig veldig positivt!

Du snakket om regjeringens tilknytningskrav. Hva var hovedpoenget ditt?
– Kampen mot tvangsekteskap er en kamp for frihet, og denne friheten må ikke rammes av slike lovforslag. Vi vet ikke nok om konsekvensene av at en slik lov innføres. Innføring av aldersgrense eller tilknytningskrav vil kanskje hjelpe noen, men for mange vil det også forverre situasjonen. En annen faktor er at det i argumentasjonen rundt innføringen av 21 års aldersgrense og tilknytningskrav benyttes forestillinger og forutsetninger som både er usikre og i noen tilfeller feilaktige.
– Poenget er at det finnes mange aspekter ved innføringen av et slikt lovforslag som vi ikke har satt oss inn i, og som ikke kan forstås uten hjelp fra de aktuelle miljøene, legger hun til.
Allerede som trettenåring begynte tamilsk-norske Shalini å engasjere seg politisk.

– Det gikk opp for meg at alt rundt oss styres av politikken, og at hvis jeg ville få sagt mine meninger og få gjennomslag for mine saker så måtte jeg reise meg opp, ta ansvar og engasjere meg mer.
Det var under den siste Bondevik-regjeringen Shalini bestemte seg for gå inn i politikken.

– Jeg så at de rike fikk skattelette, mens vi skoleelever måtte betale dyre skolebøker. Ungdomsgarantien ble fjernet, og det var lite penger i kommunene. Jeg fant ut at det ikke hjalp å sitte i sofaen å sutre mer, jeg ville gjøre en forskjell, og det naturlige valget var da å engasjere meg mer i politikken.

Du var en av fem personer med flerkulturell bakgrunn som deltok på landsmøtet, hvordan var det?
– Jeg har aldri opplevd det som negativt at jeg skiller meg ut, og både AUF og AP er organisasjoner med stor takhøyde, og der er det å være annerledes -være seg i forhold til hudfarge, legning eller religion- slett ikke er noe negativt.

Shalini sier hun synes det er viktig at mennesker med minoritetsbakgrunn engasjerer seg mer politisk.
– Det bør egentlig de fleste andre også. Det hjelper ikke å sitte tilbakelent i sofakroken og klage om man er uenig i ting som skjer eller beslutninger som tas.
Shalini flyttet med familien til Nord- Norge fra Sri Lanka da hun var litt over ett år gammel.

– Det har vært og er selvfølgelig tider da det er vanskelig å være en fullverdig tamil og samtidig en nordlending, men jeg mener at det er en positiv egenskap å kunne få se to forskjellige kulturer på en så reflektert måte som det jeg har fått mulighet til gjennom det å være tamilsk-norsk. Jeg har nemlig fått muligheten til å blande de beste egenskapene fra to ulike kulturer, noe som er en absolutt fordel, sier hun.
– I tillegg har jeg vært veldig heldig med foreldrene mine. De stoler på meg og støtter meg. I tillegg er de stolte av mitt politiske engasjement. Barn, og da særlig barn som er litt annerledes trenger foreldre som støtter dem og gir dem rom. Dette har jeg hatt, og det gir meg driv.

Hvor kommer vi til å se deg i fremtiden?
– Det vet jeg ikke. Men jeg elsker det jeg gjør nå! Jeg studerer, jobber og er dypt engasjert i politikken. Som sagt vet jeg ikke hva fremtiden bringer, og ikke har jeg særlig lyst til å vite det heller. Det hadde vel ikke vært særlig spennende. Forhåpentligvis vil jeg være en person som fortsatt kjemper og arbeider for en bedre verden. Det er bare hvordan jeg gjør det som er usikkert.