- Mahwash Ajaz. En strålende karriere - 10.01.2008
- – Frigjorte pakistanske kvinner? Helt normalt! - 13.12.2007
- Legning for politikk - 22.11.2007
Det er en av de dagene der det er varmt i luften, men når sommeren ennå ikke riktig har fått feste i hovedstaden. Venteperioden mellom to årstider.
– Selv om jeg gikk av som leder i februar var det fortsatt mye å gjøre på kontoret. Det er først nå for to uker siden at jeg var helt ferdig.
Etter syv år på Antirasistisk senter vurderer Nadeem nå nye jobbtilbud. Men de er det for tidlig å si noe konkret om. Ingenting er helt sikkert ennå.
Det eneste håndfaste er at Nadeem står på Arbeiderpartiets listetopp over kandidater til høstens BU valg.
Hvorfor Arbeiderpartiet?
– Jeg vært med Ap siden jeg begynte å stemme. For å være helt ærlig husker jeg ikke hvorfor jeg valgte det partiet den gang.
Nadeem snakker med lav stemme. Dialekten hans er vanskelig å plassere; en blanding av østlandsk og med noen skarrende r’er som vitner om en bakgrunn fra vest-landet.
Nadeem tar en ny bit av maten, tenker seg litt om før han smiler entusiastisk.
– Du, det var et godt spørsmål egentlig!
Nadeem kommer på hva som overrasket han mest med det norske samfunnet da han kom til Stavanger som tenåring, da Norge var ledet av Arbeiderpartiet.
– Jeg så at samfunnet var totalt blottet for korrupsjon. Det var et samfunn med individuell frihet og med like muligheter. Det var helt nytt for meg og imponerte meg veldig. For meg ble det direkte relatert til Arbeiderparti regjeringen.
Han rensker stemmen og fortsetter.
– Jeg kom jo midt i oljetiden, og det var snakk om en regjering som skulle forvalte enorme verdier. De ledende politikerne lot seg ikke bestikke av internasjonale selskaper, og de lot seg heller ikke berike personlig. Det var noe av det som gjorde sterkest inntrykk på meg ved Norge.
Han smiler.
– Arbeiderpartiet står fortsatt for fellesskap og solidaritet. Det er verdier jeg også står for.
Det var ikke bare enkelt å komme til Norge som 16-åring. Nadeem begynte rett på skolen uten å kunne et ord norsk.
– Plutselig fikk jeg brev fra far om at jeg hadde fått skoleplass i Norge; da var det bare å pakke sekken og dra til Stavanger.
Det kunne til tider bli ensomt. Den første tiden i Norge var det bare han og faren; resten av familien hadde ennå ikke flyttet etter fra Pakistan.
– Nei, det var ingen positiv opplevelse i begynnelsen. Jeg måtte jo forlate vennene mine til fordel for noe helt ukjent. Jeg skjønte ikke hva som foregikk på skolen og hadde ingen venner på min egen alder. Jeg hadde vel egentlig mest lyst til å dra hjem.
Men så løsnet det. Da språket var på plass kom også vennene og etter hvert ble også familien gjenforent.
– Skolen var jo ikke forberedt. De hadde jo ikke trodd at de skulle få en elev som bare satt der og ikke skjønte et ord.
Nadeem ler godt.
– Jeg føler meg heldig som har blitt godt mottatt av de rundt meg. Jeg hadde i tillegg familien min. De som kommer til Norge uten å ha familien sin tilstede kan fort bli isolerte. Jeg har alltid hatt norske venner som er gode; og jeg har alltid fått den støtten jeg har trengt.
Selv om Nadeem selv ikke har blitt utsatt for diskriminering har han alltid engasjert seg for arbeid mot rasisme, og da han ble bedt om å søke lederjobben i antirasistisk senter var han mer enn villig til å bidra med sitt engasjement.
– Hva har vært den største utfordringen i jobben din?
Nadeem tenker lenge. Det er et vanskelig spørsmål.
– Det er helt umulig å si. I en praktisk jobb er det så mye. Det har vært en daglig kamp.
Nadeem kan likevel nevne hendelser som har satt sine spor og som har vært mer enn krevende å håndtere. Det har vært mange tunge stunder; spesielt etter terrorangrepet 11. september og drapet på Benjamin Hermansen.
– Arbeidet forandret seg ikke etter 11. september, vi jobbet med samme problemstillinger som før. Men det skjedde noe med befolkningen. Frykt er vanskelig å håndtere. Man trenger ikke å være rasist, men har man frykt så blir man redd. Det kan gi utslag på flere måter.
Nadeem forklarer at den økende skepsisen mot muslimer i kjølvannet av terrorangrepene den 11. september kunne gå utover minoritetsbefolkningen.
– Den dagen en muslim eller en person med flerkulturell bakgrunn går og søker en jobb eller leier en leilighet eller hva det måtte være, så vil den andre parten ha en del tanker i hodet .Og hvis de tankene er sterke nok kan de influere valgene til vedkommende, og dermed også livet til den andre i veldig stor grad. Det synes jeg er vanskelig, altså å formidle på en fornuftig måte at ingen blir terrorist bare på grunn av den datoen 11. september. Jeg er fortsatt den samme personen jeg var før 11. september.
– Nå går det jo også bedre med Norge; vi har oppgangstider og jobbmarkedet er bedre. Fremmedfrykt slår ikke så kraftig ut i oppgangstider. Sånn sett kunne tiden etter 11. september potensielt vært adskillig verre.
Nadeem synes det er trist at mange får et forvrengt bilde av virkeligheten på grunn av medias fremstilling av debatter omkring innvandringsspørsmål.
– Jeg ser ofte at for media er den gode debatten når ytterpolene møtes, da er det en interessant debatt. Mens alt som er i mellom, som selvfølgelig det absolutt representative flertall, det blir borte i det bildet. Hvordan blir det helhetlige bildet da? De fleste kjenner seg jo ikke igjen i det bildet som blir tegnet i media.
Han fortsetter.
-Hvis vi ikke klarer å nyansere det bildet har vi jo et problem.
Nadeem tar en ny bit av maten før han sier:
– De fleste i Norge har det jo egentlig veldig bra. Det synes jeg det er viktig å få frem. Men man må jo samtidig være klar over at det finnes problemer.
Nadeem påpeker at fattigdomsproblemet er større blant minoritetsbefolkningen enn den etnisk norske.
-Vi har jo også det problemet at minoritetsungdom ikke klarer seg like bra på skolen som de norske. Så det er en del utfordringer som må tas tak i. Skolepolitikk er jo også noe jeg engasjerer meg for. Generelt sett vil jeg si at utvilklingen går sent.
Han fortsetter.
– Men den går i riktig retning.
-Har du noen gang følt at det å bekjempe rasisme og diskriminering har vært en håpløs kamp?
– Nei, det har jeg ikke følt. Det har jo aldri vært sånn i Norge at rasisme har vært et kjempeproblem som har tatt overhånd på noen måte. Vi har et har et bra utgangspunkt med et åpent demokratisk samfunn med gode kanaler til å formidle budskap. Det er jo klart at enhver person som blir utsatt for rasisme er en for mye, men i det store bildet er det absolutt ingen håpløs kamp.
– Det som er vanskelig er å nå inn til skeptikerne; de som har så sterke oppfatninger om ting at det ikke kan forandres. Da er det viktig å forebygge de holdningene slik at de ikke forplanter seg videre.
Nadeem kan huske et spesielt øyeblikk som gjorde et uslettelig inntrykk på han og som også preget arbeidet hans med antirasisme. Det var den dagen Benjamin Hermansen ble drept fordi han hadde feil hudfarge.
– Det sterkeste var utvilsomt Benjamindrapet. Det preget jobben i veldig lang tid. Det var veldig sterkt. Jeg tror ingen var forberedt på det, selv om vi visste om disse ekstreme miljøene. Men jeg følte meg alltid veldig trygg og hadde aldri drømt om at noen kunne gå så langt som å begå et drap.
Nadeem er fortsatt leder for Benjamins minnefond.
– I dag tror jeg disse miljøene er for svake. Jeg tror ikke noe slikt vil kunne skje i dag, men samtidig er jo slike miljøer veldig uberegnelige.
