- En magisk verden. Eller? - 15.11.2007
- Hva betyr respekt? - 01.11.2007
- Den lille forskjellen som forsvant - 18.10.2007
Nå er det strengt tatt ikke nødvendig å drikke alkohol for å delta i russefeiringen, men det “alternative opplegget” er tross alt ikke så mye bedre dèt heller. Jeg vet ikke hva som er verst – å oppføre seg som en idiot fordi man er pære dritings – eller å være idiot kun for egen maskin Det hele er et tap/tap-scenario, spør du meg.
Det er på høy tid å modernisere russefeiringen. Dette mener jeg ikke bare fordi det i skrivende stund står en russebuss parkert utenfor vinduet mitt. Russefeiringen er en upassende, uverdig og unyttig måte å markere overgangen fra barn til voksen på. I hvert fall for allmenn-elever, som jo langt fra er ferdig utdannet.
Når man skal revolusjonere inngrodde tradisjoner må man vite hva man gjør, slik at man kan velge en god erstatning. Derfor har jeg gjort grundig research på overgangsritualer rundt omkring i verden. Det viste seg å gå mye på omskjæring, tatovering, piercing, ulike hodeplagg, ofring av små og store dyr, sang og dans.
Noen herdes mer enn andre. Wayana-ungdom i Fransk Guinea blir ikledd et plagg innsatt med levende veps og maur, og regnes som voksne om de ikke gir fra seg lyd under denne behandlingen. Gurube-gutter må ligge en snau uke i vann, slik at huden blir myk og fin. Så skjæres deler av huden av, og de må tilbake i vann en stund, før det holdes stor fest med aparte antrekk og grilling av gris. Kogi-gutter på Papua New Guinea ble stengt inne i en hytte, som de ikke fikk lov til å forlate før de hadde gjennomført samleie med en eldre kvinne.
Et rituale med klare paralleller til russefeiringen finnes blant !Kung-folket i Kalahari-ørkenen. I en seks-ukers markering gjennomgår unge gutter sult, tørst, kulde og ekstrem utmattelse, ikke ulikt norske konvensjoner. Flere netter på rad danser de til hissige rytmer, helt til de segner om. Til slutt påføres de et arr i pannen, og får håret klippet i en spesiell frisyre. Den største forskjellen mellom !Kung-enes overgangsrituale og russefeiring i Norge er at hos !Kung-folket er seremoniene ledet av voksne, og på den måten overføres kunnskap fra én generasjon til den neste, hvilket jo strengt tatt burde være hele poenget med et overgangsrituale. Dessuten, hos !Kung-ene har de også ordnet det slik at seremonien må foregå på god avstand fra landsbyen, fordi kvinner som overhører de rituelle ropene kan komme til å dø, hvilket etter min mening er en forordning som vi med store fordeler kunne adoptert.
Jeg foreslår at vi velger oss en variant av den gamle, greske ”Dokimasia”. I denne prosessen ble de unge menn anerkjent som borgere med de rettigheter og plikter som dette innebar. I Dokimasia måtte man møte for byrådet og svare for sin karakter og livsførsel (og dessuten bevise at man var ekte athener og velbemidlet, men dette kan vi se gjennom fingrene med). Vi trenger ikke gå så drastisk til verks at vi umyndiggjør de som eventuelt måtte stryke til Dokimasia, men i stedet gi de uheldige en ny sjanse til å vise at de har de grunnleggende kunnskaper som trengs for å delta i det norske samfunnet som modne mennesker. I stedet har vi altså russetiden, et meningsløst regresjonsrituale hvor ungdom frivillig lar seg føre tilbake til utviklingsstadier med en type atferd de burde ha vært ferdig med på førskolen.
