- Kiss my ass, Schibsted! - 09.07.2013
- Ny organisasjon for ex- muslimer - 31.05.2007
- Fattigdom alene er ikke årsak til vold - 31.05.2007
I deklarasjonen som ble sendt til media i forkant av pressekonferansen begrunnes initiativet slik:
– Vi mennesker som har flyktet fra islamsk terrorisme, vi som kritiserer innblanding av religion i menneskenes hverdagsliv, vi ateister og sekulære mennesker som forsvarer menneskerettigheter og kvinners rettigheter, har fått nok.
“Vi er ikke lenger muslimer”
Ordfører i Tyskland og initiativtaker til kampanjen, iranskfødte Mina ahadi, var til stede og holdt en tale der hun fortalte om bakgrunnen for kampanjen og den store fremgangen den har hatt i Tyskland. I likhet med mange andre var hun lei av “muslimstempelet”, og å bli omtalt som en muslimsk kvinne og ikke som en tysk borger eller en menneskrettsaktivist. Hun ble stadig provosert av den tyske og de europeiske regjeringers ettergivelser for islamske organisasjoner og politisk islam. Derfor bestemte hun seg for å starte kampanjen 7.februar 2007 i Tyskland som raskt spredte seg til Nederland og de nordiske landene, og som nå er på vei i Storbritannia.
Sekulær bevegelse
Ex-muslimer har som mål å danne en motvekt til islamske organisasjoner, bryte tabuer og forsvare sekularismen.
– Dette er en ny bevegelse for sekularisme som kan kalles for en ny renessanse i Europa, fastslo Ahadi, som mente at islam verken kunne reformeres eller moderniseres.
Frafall av islam straffes fortsatt med døden i noen land som Iran, Saudi-Arabia og Sudan. Selv i det sekulære Vesten risikerer ateister med muslimsk bakgrunn trusler, trakassering og vold.
Det er ennå ikke akseptert av det store flertallet av muslimer at noen velger å forlate religionen.
– Derfor velger Ex-muslimer provokasjon og konfrontasjon, uttalte Ahadi.
Oppgjør med kulturrelativismen og merkelapper
Kampanjen er rettet hovedsaklig mot regjeringenes og medienes relativisering av menneskverd og frykt for å kritisere islam. Ahadi understreket at det var kulturrelativismen bevegelsen Ex-muslimer ville få bukt med. Det måtte bli slutt på den vestlige verdens samarbeid med islamistiske regimer, krefter og organisasjoner som daglig krenker menneskerettighetene og fører en aggressiv og fanatisk politikk. Ahadi poengterte at frykt var forklaringen bak at dialogen var blitt populær.
– Politikerne i Vesten er redde. De lar foreldrene bestemme over barna, og mennene bestemme over kvinnene. De forsvarer ikke individuelle rettigheter for muslimer.
Viseordfører i Sverige, Afsaneh Vahdat, viste også misnøye og skuffelse over det dårlige oppmøtet fra medienes side og forklarte det med frykt. Media i Sverige og andre europeiske land sensurerer bort kritikk av islam og forsøker å unngå å provosere de islamske organisasjonene, mente hun.
Representanten fra Storbritannia, Maryam Namazie, protesterte også mot å kategorisere borgere etter etniske og religiøse skillelinjer.
– Vi er ikke vestlige og østlige, muslimer og kristne, men borgere, sa Namazie.
Ex-muslimer vil arbeide mot en konstruert identitet på grunnlag av antatt religiøs tilhørighet, og styrke fellesmenneskelige verdier. Namazie oppfordret flere muslimer til å forlate islam åpent, støtte et skille mellom religion og politikk og forsvare menneskerettighetene.
Utrops utsending stilte følgende spørsmål under pressekonferansen.
– Har Ex-muslimer et filosofisk humanistisk grunnlag og slik er en del av den humanistiske bevegelsen? Har dere allerede inngått samarbeid med andre humanistiske organisasjoner i Skandinavia, f.eks. Svenske Humanisterna, Norske Human-Etisk Forbund og danske Ateistisk Selskab? Hvis ikke, er Ex-muslimer åpne for et slikt samarbeid?
Mina Ahadi svarte følgende:
– Vi vil samarbeide med alle som støtter vår sak og våre mål. Det er aktuelt å arrangere en konferanse i samarbeid med andre organisasjoner for å avsløre politisk islam, og diskutere og debattere islam åpent. I Skandinavia tenderer man til å bagatellisere problemet. Det er viktig for oss å nå til media med vårt budskap, og vi tar gjerne imot økonomisk støtte og annen hjelp fra andre organisasjoner.
Ex-muslimer driver en krass religionskritikk. Til forskjell fra sekulære organisasjoner i Skandinavia som kritiserer en majoritetsreligion og en maktinstitusjon i samfunnet, er deres kritikk rettet mot en minoritetsreligion.
Synes dere det er uproblematisk å gå hardt ut mot en minoritet som på mange måter har en svak stilling?
– Vi kaller oss ex-muslimer nettopp for å provosere. Vi har fått masse støtte fra vanlige muslimer. Kun 10% i Tyskland er organiserte i religiøse organisasjoner. Majoriteten er moderne og sekulære mennesker. Jeg har faktisk fått mange takkebrev. Nå er det vi som representerer de resterende 90% i Tyskland, svarte Ahadi.
Mahin Alipor, ordfører i Sverige, supplerer:
– Vi representerer også mennesker i Midtøsten som ikke tør innrømme at de ikke er troende, der ateismen straffes med døden.
Hvordan er den etniske fordelingen i organisasjonen?
– I Tyskland har vi medlemmer fra ulike såkalte “islamske land” Syria, Iran, Afghanistan, Tyrkia og andre. I Skandinavia er foreløpig iranere og irakere overrepresentert, sa Ahadi.
I selve pressemeldingen kritiserer Ex-muslimer USAs og de alliertes “militaristiske politikk”. Har organisasjonen en politisk farge?
– Vi har en politisk oppfatning mot begge parter i konflikten, både USA og politisk islam.
Utrops utsending fikk ikke et tifresstillende svar på det siste spørsmålet i pressekonferansen, men fant svaret i et intervju med initiativtakeren Ahadi i tyske avisen Der Spiegel.
Der forteller Ahadi at mange av medlemmene i ex-muslimer er aktive i kommunistiske partier i hjemlandene og ellers tilhører den venstre politiske fløyen.
