- Arbeidsløs får ikke dagpenger - 18.12.2008
- Kinesiske ovner kan kjøle ned planeten - 20.10.2008
- Fra religionskrig til forsoning - 09.06.2008
I mars skrev Utrop (Nr. 5) at ungdom med minoritetsbakgrunn ikke gjør det så dårlig på skolen som ryktet tilsier. NOVA-rapporten artikkelen var basert på konstaterte blant annet at veldig mange andregenerasjonsinnvandrere tar høyere utdanning på høyskoler og universiteter. Likevel er det ytterst få med innvandrerbakgrunn i toppstillinger i det norske næringslivet og det offentlige. Det er denne trenden NHO ønsket å snu da de i fjor høst startet opp med ”Prosjekt etnisk mangfold”.
– Vi startet opp med prosjektet fordi vi så at næringslivet ikke er flinke nok til å hente inn ungdom med innvandrerbakgrunn til toppjobber. Dette til tross for at ni av ti svarte i en undersøkelse vi gjennomførte at de mener innvandrerungdom er en viktig ressurs, sier prosjektleder Cindy Buri Empaynado. Hun håper NHOs tiltak kan være med på å forandre denne virkeligheten.
– Målet vårt med prosjektet er først og fremst å knytte forbindelser med bedrifter og ungdommer som er en del av dette prosjektet, og vi ønsker at begge parter skal lære noe underveis i prosessen. Likevel kan vi ikke gi noen garanti for at dette kommer til å gi deltakerne en toppjobb i et av Norges største konsern, noe ungdommene også er klar over, men uansett håper vi at de som er med skal kunne få et bedre innblikk i hva det å være en leder vil si, sier Empaynado.
Toårig læringsprosess
Lederkurset, som går over seks kvelder på NHOs møtelokaler, er bare en liten del av prosjektets to år lange varighet. Og det blir ikke bare PowerPoint- og flipover-undervisning, for Empaynado mener det er minst like viktig at prosjektdeltakerne selv får møte bedriftsledere.
– Vi har allerede hatt både jobbsøkerkurs, diskusjonsgrupper mellom deltakerne, og ikke minst karrieremesse hvor ansatte fra 12 store bedrifter snakket sammen med ungdommene, forteller prosjektlederen Hun legge til at messen var prosjektets hittil største arrangement med rundt 90 deltakere, altså langt flere enn under ledelseskurset.
– Mange var interessert i å være med på kurset, men vi måtte stille noen kriterier til de som meldte seg på for å sikre at det ble kvalitet på undervisningen. De var for eksempel nødt til å være mellom 16 og 30 år og enten være i høyere eller yrkesfaglig utdanning. Samtidig måtte de også vise at de virkelig ønsket å lære noe, siden undervisningen foregår på deltakernes fritid. Deretter måtte de gjennom et kort telefonintervju, og da var det altså 13 som fikk sjansen denne gangen, sier Empaynado.
– Hjelp til å hjelpe
Aisvareya Kulendrn fra Sri Lanka og somaliske Abdirahman Guleed er to av de 13 som er med på lederkurset, og selv om det ennå er lenge til en mulig toppjobb, er de begge mer enn klar over at det er viktig å bygge opp erfaring ganske tidlig.
– Jeg studerer molekylærbiologi og biologisk kjemi på universitetsnivå, og til tross for at det er lenge igjen av studiene ønsker jeg å bygge meg opp kompetanse sånn at jeg kan oppnå en toppstilling, sier Aisvareya, som ikke legger skjul på hva drømmejobben hennes er.
– Avdelingsleder på et laboratorium! Eller kanskje som sjef for et selskap som analyserer biologisk materiale, forsker på medikamenter eller lignende, forklarer 21-åringen, som tidligere har sittet i styret i Tamilsk studentorganisasjon (TSO).
Abdirahman Guleed er per dags dato sivilarbeider i Oslo Røde Kors, men da militærnektertjenesten er over har han planene klare.
– Jeg skal studere bachelorprogrammet i siviløkonomi på Handelshøyskolen i Bergen, ta mastergrad i USA, og bruke min utdannelse og mine erfaringer til å bedre folks vilkår, både i Norge og ikke minst i Somalia, sier ambisiøse Abdirahman, som også jobber som ungdomsrådgiver for ungdomsorgansjonen Agenda X.
– Arbeid med ungdom er det jeg brenner for, og jeg ble med på dette kurset fordi jeg ønsket hjelp til å bli enda bedre til å hjelpe andre. En person med en god lederstil og mye erfaring kan gjøre mye for både lokal- og verdenssamfunnet, mener Abdirahman.
Likt for alle
De to unge lederspirene har begge videregående utdanning bak seg, og i likhet med NOVA-rapporten tror de begge at dagens unge innvandrere har en minst like god skolehverdag og fritid som ungdom med etnisk norsk bakgrunn.
– All ungdom, enten de er norske eller pakistanske, må gjennom den samme sosialiseringsprosessen hvor de må finne ut hva de vil og hvem de trives. Klarer de seg gjennom den, ser framtiden som regel lovende ut, sier Abdirahman, mens Aisvareya legger til at hun likevel tror det finnes noen forskjeller.
– De som kommer fra familier med minoritetsbakgrunn har i noen tilfeller mer press på seg ved at familien ønsker at de skal utdanne seg innen for yrkesveier som enten gir høy status eller har gått i familiearv. Og ofte er disse yrkene lege eller advokat, fordi i mange land i Sør blir en utdanning innenfor medisin eller jus sett på som det beste man kan oppnå. Det at noen foreldre ønsker at barnet skal velge et yrke utifra hva som gir høy status i landet de opprinnelig kommer fra, tror jeg legger et uheldig press på mange unge innvandrere, sier Aisvareya, og ser på Abdirahman som nikker enig.
– Det Aisvareya sier er nok ganske riktig. Jeg opplevde for eksempel på karrieremessa i februar at noen unge pakistanere var veldig glade for at de fikk se at de hadde andre muligheter enn jusstudiet, som de følte seg presset til å velge av familien. Situasjoner som dette viser bare at det fortsatt er nødvendig med informasjonsarbeid i forhold til innvandrere og arbeidslivet, og jeg håper dette prosjektet kan være med på å gjøre en forskjell, sier Abdirahman.
