– Vi er godt fornøyd med marsjen så langt, sier Zahir Athari på marsjens fjerde dag – 22. mai – da de gikk fra Skvorkmo til Meldal. Han er talsperson for Afghan Refugee Committee, og forteller at hensikten bak marsjen er å samle støtte fra vanlige folk i Norge, og det er akkurat det de opplever.
65 mil langs pilegrimsleden
Marsjen startet i Trondheim lørdag 19. mai, og den følger den 65 mil lange pilegrimsleden fra Trondheim til Oslo. Marsjdeltakerne forventer å være framme i Oslo i midten av juni. 40 afghanere deltar i marsjen, men lokale folk marsjerer sammen med dem under deler av ruta, opplyser Athari. Han forteller videre at de har hatt problemer med fottøy og gnagsår på føttene, men dette er i ferd med å løses.
– Folk vi har møtt langs veien har gitt oss både sko og andre klær. Vi har også kjøpt noen sko selv.
Symbolsk
– Pilegrimsveien er valgt symbolsk, uttaler Athari til Aftenposten. – Vi vil treffe det norske hjertet. Vi vil kommunisere, ikke protestere i møte med vanlige mennesker. Slik vil vi skape forståelse for vår sak. Det er mye bedre enn å sultestreike. Vi har levd med krig i 30 år, og situasjonen i Afghanistan har forverret seg igjen det siste året.
Flertallet av de rundt 1900 afghanske asylsøkerne i Norge har fått avslag på sine asylsøknader, i følge Athari.
Sender oss tilbake til krigen
Overfor avisa Vårt Land minner Athari regjeringen om at da de afghanske asylsøkerne avblåste sultestreiken i Oslo i fjor sommer, lovte de rødgrønne en likeverdig behandling der FNs flyktningekommisærs anbefalinger skulle tas til etterretning.
– Dette har ikke vært tilfellet, norske myndigheter sender oss tilbake til krigen. Siden sultestreiken har rundt 150 afghanere ved tvang blitt deportert. Samtidig ser vi at regjeringen tillater at krigen de sender oss tilbake til, blir trappet opp.
Lever i frykt
Årsaken til asylmarsjen er at afghanske flyktninger i Norge lever i frykt. På asylmarsjens egen nettside ”asylmarsj.no” kan vi lese at de lever i frykt for å sendes til krigen i Afghanistan, og i frykt for å bli arrestert og tvangsreturnert av norsk politi. Politiet oppsøker afghanere dag og natt på gata, på jobb og hjemme. Krigsforbrytere som de opprinnelig flyktet fra er blitt gitt amnesti og mange av de styrer nå landet. I tillegg har krigen blitt forverret. De afghanske flyktningene går pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim under parolen “Ikke send oss tilbake til krigen”.
Retten til å leve
Asylmarsjen ble innledet med et arrangement på Trondheim torg, og en stor folkemengde hadde møtt opp. Det ble holdt flere appeller. Linn Brodal fra Sosialistisk Ungdom i Trondheim sa at dette handlet om den grunnleggende retten til å leve, og at Norge ikke burde sende folk tilbake i krig.
Pilegrimsprest Rolf Synnes sa blant annet i sin appell at afghanere flyktet fra et utrygt land og at norske myndigheter nå ønsker å sende afghanere tilbake. Han sa at dette handlet om medmenneskelighet, og at ”vi kan ikke vaske hendene våre og si at vi ikke har skyld for deres blod”.
Støtte fra SOS Rasisme
SOS Rasisme følger asylmarsjen tett hele veien med følgebil. Talsperson Simon Souyris Strumse er godt fornøyd.
– Asylmarsjen går strålende. Marsjdeltakerne har blitt godt mottatt av folk de har møtt underveis.
I en pressemelding fra SOS Rasisme heter det blant annet at ”Situasjonen de (afghanerne) lever under nå er uholdbar.
Vi krever at det gis beskyttelse til de afghanske flyktningene som er i Norge i dag.
De må få muligheten til å leve legalt i Norge så lenge situasjonen er som den er i Norge.
De fleste ønsker å dra hjem for å bygge landet sitt når krigen er over.
Det beste bidraget Norge kan gi Afghanistan er å gi dem anledning til å ruste seg til dette med en norsk utdanning og jobb”.
Afghanerne selv oppdaterer sin internettside løpende med bilder og tekst på
http://asylmarsj.no/?language=no.
SOS Rasismes følgebil vil komme med daglige oppdateringer på sos-rasisme.no/asylmarsj.
