- Arbeidsløs får ikke dagpenger - 18.12.2008
- Kinesiske ovner kan kjøle ned planeten - 20.10.2008
- Fra religionskrig til forsoning - 09.06.2008
Et av de seneste forsøkene på å samle srilankere, både tamiler og singalesere, var kunstutstillingen ”Kunsten å være srilanker i Norge”, i regi av Sri Lanka-gruppa i ungdomsorganisasjonen Spire. Med et åpningsarrangement bestående av dans, sang og taler, og en utstilling som varte fra 20. april til 2. mai i år, ønsket arrangørene blant annet å øke forståelsen mellom de to minoritetene.
– Vi fikk idéen til arrangementet da noen av medlemmene i Sri Lanka-gruppa var på konferansen ”Building Bridges” i fjor. Der var det en tamilsk jente som reiste seg og sa at hun overhodet ikke hadde noen kontakt med singalesisk ungdom i Norge. Derfra jobbet vi med å finne en måte å samle tamiler og singalesere til et felles arrangement, sier Sarah Fossen Sinnathamby i Sri Lanka-gruppa.
Få fellesnevnere
Noe av det mest problematiske ved å skulle samle singalesere og tamiler, ifølge Sinnathamby, var å finne en såkalt fellesnevner begge minoritetene kunne forenes om.
– Singalesere og tamiler har forskjellig religion, og språkene er omtrent så ulike som norsk og samisk. Samtidig så splittes de gjennom den politiske situasjonen på Sri Lanka. Derfor ble det ingen enkel oppgave å finne noe som ikke stilte hverken av gruppene i bedre lys, men ved å la de unge uttrykke seg gjennom kunst og kultur føler jeg at vi valgte riktig vei, sier Sinnathamby, som selv har opplevd den manglende kontakten mellom de to minoritetsgruppene.
– Man snakker ofte om at etniske nordmenn ikke har nok kunnskap om de forskjellige innvandrergruppene, og selv om det nok er noe sannhet i det, føler jeg at vi må fokusere vel så mye på forholdene mellom de forskjellige folkegruppene som har utvandret fra samme land. Jeg er halvt tamil, og før jeg ble med i Spire kjente jeg ingen singalesere. Mange tror kanskje at jeg er et unntak, men sånn vi i Sri Lanka-gruppa har oppfattet det er dette normen. Jeg synes det da er vel så viktig å skape kommunikasjon mellom srilankere, som å øke Sri Lanka-kunnskapen blant nordmenn, sier Sinnathamby.
Forståelse gjennom kommunikasjon
En rød tråd gjennom utstillingen og åpningsarrangementet var forståelse, mest mellom singalesere og tamiler, men også mellom nordmenn og srilankere.
– Hvis man klarer å videreutvikle denne kulturarenaen for srilankere, tror jeg det ville være meget bra for forståelse mellom tamiler og singalesere. Og til tross for at de fleste som har møtt opp til åpningsdagen er etniske nordmenn, er dette en veldig god start, sa Nirmala Eidsgård, leder av Minoriteter i Fokus i Akademia (MIFA), under sin tale på åpningsdagen. Hun var også glad for at Sri Lanka-gruppa hadde funnet et tema hvor man ikke trengte å være så redd for å uttrykke seg som srilanker.
– Et av problemene med å være enten tamil eller singaleser i Norge, er at dersom man skal uttrykke seg politisk eller religiøst må man hele tiden passe på at man ikke sier noe som sårer den andre folkegruppen. Jeg tror kunst og kultur er viktig både for å kunne uttrykke seg på sin egen måte, men også for å kunne uttrykke egne følelser uten at andre blir såret, sa Eidsgård, som ble etterfulgt av leder i Sri Lanka-gruppa, Karoline Paulen, som avsluttet åpningen.
– Vi håper denne utstillingen kan oppfordre til mer kommunikasjon mellom tamiler, singalesere og nordmenn, og dermed øke forståelsen mellom tre tilsynelatende forskjellige folkegrupper.
Holder dørene åpne
I motsetning til optimismen som ble uttrykt på kunstutstillingens åpning, er det også de som stiller seg mer kritisk i forhold til hvor vidt kulturarrangementer kan ha noen påvirkning på den daglige kommunikasjonen mellom de to minoritetene. Sivasangeetha Sivagnanasundaram, leder i Tamil Student Union (TSU), tror tiltak som Spires kunstutstilling fungerer godt som arenaer hvor srilankere kan uttrykke seg kunstnerisk. At arrangementet vil bedre forholdet mellom tamiler og singalesere i Norge er hun heller skeptisk til.
– Det er først når begge gruppene alene, uten en tredje parts innblanding, går sammen for et tiltak, at den virkelige arenaen for bedre kommunikasjon dannes, svarer studentlederen per e-post, og legger til at hun ikke tror et sånt samarbeid vil skje i den nærmeste framtid.
– Jeg vil betegne kommunikasjonen mellom singalesiske og tamilske ungdommer som svært dårlig, noe som sannsynligvis kan forklares med at singaleserne er i klart undertall i Norge. Det eksisterer verken noen norsk-singalesisk studentforening eller ungdomsorganisajon så vidt jeg vet, og derfor tror vi i TSU at det kan bli veldig vanskelig å få til noe samarbeid med det første.
Tamilske Sivagnanasundaram er likevel klar på at TSU ikke vil stille seg på bakbeina dersom en gruppe singalesere i Norge ønsker å inngå et samarbeid med unionen.
– Vi holder dørene åpne for en eventuell dialog, men jeg ser ikke veldig lyst på at dette kommer til å skje. Per i dag er verken jeg eller andre norsk-tamilere jeg kjenner i kontakt med singalesere i Norge, sier Sivagnanasundaram.
– Sri Lanka er viktigst
– For at det i det hele tatt skal bli aktuelt med noen tamilsk-singalesisk dialog i Norge, tror jeg at singalesere og tamiler på Sri Lanka må begynne å snakke sammen. Dersom det blir økt kommunikasjon mellom de to folkegruppene på Sri Lanka, tror jeg det automatisk vil smitte over på forholdet i Norge, forklarer Sivagnanasundaram, som også er politiker for Arbeiderpartiet. Men til tross for at hun håper på en bedring i forholdene på Sri Lanka, har hun ikke troen på at dette vil skje.
– TSU ser for øyeblikket ikke veldig lyst på situasjonen på Sri Lanka, og det er åpenbart at den er veldig spent. Derfor tror jeg heller ikke at det per i dag rett tidspunkt å sette i gang en rekke initiativer for å bedre kommunikasjonen mellom tamiler og singalesere i Norge, for dette vil være svært vanskelig så lenge forholdene på Sri Lanka er som de er. Man burde i stedet, som allerede nevnt, forbedre tilstanden på Sri Lanka, og på den måten tror jeg vi også vil se økt kontakt mellom srilankere som ikke lenger bor i hjemlandet sitt.
