- En magisk verden. Eller? - 15.11.2007
- Hva betyr respekt? - 01.11.2007
- Den lille forskjellen som forsvant - 18.10.2007
Så, videre inn i artikkelen forteller kurderen at det går bedre nå, men at han fortsatt har store smerter. I løpet av snaut 400 ord og to museklikk går Mamand Mamandy fra å være nordmann, via norsk-iraner, kurder og til slutt ganske enkelt Mamandy, en 35-årig asylsøkende mann som har hatt en særdeles ugrei ferieopplevelse. Hvordan foregår denne navneleken?
Det kan jo være at journalisten har dårlig hukommelse, at hun rett og slett glemte hva hun tidligere hadde skrevet. Det kan også være at desken har bidratt med en benevnelse eller to på toppen av det journalisten hadde valgt. Eller også kan det hende det ikke var noen bevisste tanker bak begrepene.
Vi har blitt så vant til å lete med argusøyne etter mistenkeligheter i mediene, når bindestreksnordmenn omtales. Vi reagerer nesten ikke lenger på at kunstnere, musikere, skuespillere og atleter regnes som norske bare de har en fetter som bor i landet, mens de som gjør noe galt aldri blir mer enn delnorske, uansett hvor mange generasjoner tilbake familien deres har bodd her.
Man kan også se etter en mer positivt vinklet forklaring. Den amerikanske psykologen Jerome Bruner beskrev identitet som en overraskende snodig idé – intuitivt åpenbar for fornuften, men notorisk vanskelig å definere. Enda verre blir det å sette fingeren på identitet, når forskjellige kulturer blandes inn. Kanskje har journalisten forsøkt å speile dette? Alle benevnelsene er jo faktisk korrekte, kanskje med unntak av ”nordmann”, da Mamandy fortsatt venter på å få innvilget statsborgerskap. Så skal man heller ikke se bort fra at det, fra et markedsføringsmessig perspektiv, er smartere å melde at mannen som ble pisket i Iran er nordmann, enn å skrive at han er kurder. Førstnevnte er tross alt en noe mer iøynefallende hendelse – som bekrefter det vi alle frykter – at det er en farlig sammenheng mellom det å være norsk, og det å være i utlandet.
Uansett om årsaken bak at Mamandy blir stemplet som norsk på forsiden har mer med lesertall å gjøre enn det har med inkludering, er det hyggelig å se at våre nye landsmenn også får lov til å komme under omsorgsparaplyen i norske mediers dekning av tildragelser i utlandet. Måten disse sakene behandles på minner ofte om den usanne, men underholdende anekdoten om den skotske avisen ”Aberdeen Press and Journals” første overskrift etter at Titanic sank: ”Aberdeenshire Man Drowned at Sea”.
Med all respekt for Mamand Mamandys fysiske og psykiske tilstand ender jeg opp med å legge dette journalistiske arbeidet i skuffen for gladnyheter – og håper å se mer av samme slaget i framtiden.
