- Å sette seg selv i bås - 15.11.2007
- De stjålne generasjonene - 18.10.2007
- Nasjonalstaten: homogenitetens budbringer - 06.10.2007
Besynderlig. Hvordan i all verden kan et bilde av to indignerte personer som poserer med et stykke kjøtt fra en frysedisk – kjøtt som ingen har påvist å være sykdomsfremkallende – øke VGs salgstall? En usannhet er avslørt og det skal jo pressen gjøre. Men er dette virkelig noe av det viktigste som har skjedd siden i går?
Biffen viste seg å være finsk, ikke norsk. ”Vi liker å vite hva vi spiser. Vi har ikke noe imot finner generelt, men vil vite om vi blir servert finsk, gammel ku eller norsk okse” forteller avslørerne, som i følge VG spiste biffen i taushet en lørdags ettermiddag. Dette handler ikke om biff, men om nasjonen. Hvis VG er heldige, slo biffoppslaget an fordi det er i samsvar med kollektive forestillinger om at det som er på innsiden av nasjonens grenser er rent, sunt og godt, mens det utenfor er potensielt usunt og farlig. Derfor kan det forpeste renheten, uskylden, ja nær sagt det hellige.
Skal man tro filmen Smaken av hund, er ikke nødvendigvis norsk kjøttproduksjon så mye mer stueren. For eksempel fores gris med annen gris i Norge, mens det er forbudt i EU. Og norske melkekyr selges som storfekjøtt, skal man tro filmen. Språkbruken i en liten rubrikk som hører til biffoppslaget er preget av en tanke om renhet versus skitt: ”Nortura har opprettet et eget merke fordi de er redde for at Gilde-logoen skal svertes” opplyser informasjonsdirektøren.
Biffer fra Finland selges under navnet Carna, mens ”kjøtt som selges under norsk Gilde-logo er derimot alltid norsk” opplyses det om. De nasjonale mytene skaper selektiv amnesi om den tidsnære Gildeskandalen, som på en tragisk måte viste en gang for alle at norskprodusert kjøtt ikke er noen garanti for god helse. Myten består – norske dyr er renere, melken sunnere og mindre impregnert av medisiner. Ikke rart at norsk landbrukspolitikk er proteksjonistisk. Vil folk flest spise noe annet enn norskprodusert kjøtt?
