- Kulturminister etterlater ingen minnesmerker - 10.06.2009
- Tamilene er klare for demokrati - 11.05.2009
- Derfor har Norge et ansvar - 05.05.2009
Det som skapte mye av gruen var måten ambulansepersonell og politiet opptrådte på. På bakken lå en mørkhudet mann bevisstløs. Han så ikke ut som en narkoman, tvert i mot. Ambulansepersonellet nektet å ta ham med seg, med henvisning til at han så ut som han var på stoff og at han urinerte på seg. Politiet gikk frem på en særdeles insensitiv måte, og dunket voldsofferet i hodet med en kulepenn for å få kontakt. Som om han var fra en uberørbar kaste.
Vi reagerer alle på disse glimtene av inhuman oppførsel, men så kommer det store spørsmålet:
Er dette rasisme? Det påfallende at mange norske medier gjør bruk av følgende forsvarsreaksjon. De sier: Ja, men det er ikke sikkert at det var rasisme som var årsaken til denne inhumane oppførselen. Dette kunne skjedd hvem som helst. Dette sier de uten at det foregår en reell debatt om hva som eventuelt var rasistisk ved det som hendte i Sofienbergparken. Faktisk er det denne typen unnfallenhet som gjør det greit for Ullevål sykehus sin direktør å unnlate å finne noe kritikkverdig med ambulansepersonellet i denne saken.
Men det som er sikkert er at hendelsen i Sofienbergparken virkelig har satt søkelyset på rasisme i det norske samfunnet. Mange folk tenker seg om nå. Rasisme er reelt problem som vi alle egentlig kjenner: Fra politiets fremferd overfor minoritetsungdommer som de ofte grunnløst mistenker for et eller annet, fra dørvakter, arbeidsgivere, journalister, kommunalt ansatte og andre som føler de besitter en myndighet til å være bedrevitende eller overlegne på basis av hudfarge og etnisk tilhørighet.
Det er likevel et problem at dette ofte bortforklares. De etnisk norske som opptrer på en ekskluderende og nedlatende måte overfor etniske minoriteter på en systematisk måte, støtter seg til et slags fantasifelleskap. Dette fantasifellesskapet er det typisk norske som kanskje er et ekskluderende fellesskap basert på frykt og jantelov? På en merkelig måte støtter rasistene seg til en usynlig majoritet. En av utfordringene for alle oss som er tilhengere av et flerkulturelt og mangfoldig samfunn vil være å utfordre dette fantasifellesskapet. Det vil være å vise hvor usosialt og snevert det er å lukke seg inn i sin nasjonalistiske verden, og hvor berikende det kan være å stille seg på lik fot med andre.
