- Mela: Mellom bakkar og berg - 23.08.2007
Suset fra Rådhusplassen kan høres på flere hundre meters avstand. Mennesketettheten øker jo nærmere jeg kommer. Ikke engang på en varm julidag pleier det å være så mye folk her. Vi kommer opp på siden av rådhuset, musikken dundrer fra høyttalerne, og idet vi runder hjørnet og plassen åpner seg for oss, ser vi at det er virkelig. Mela er tilbake og verden har nok en gang kommet til Oslo.
I den ene enden rager hovedscenen med store skjermer på hver side. Duften av mat, god mat, trekker en mot den andre enden av plassen, hvor matteltene står på rekke og rad, hvor den ene kulinariske opplevelsen etter den andre venter. Chai, chappal kebab, mango lassi, somalisk ris og ikke minst mithai, pakistanske sukkerbomber, er bare noe av det en kan kose seg med mellom konsertene. Barna får ansiktsmaling og kvinnene får henna. Morgendagens musikere får sin første leksjon i hvordan spille en dhol. Kanskje de en dag vil stå på scenen og underholde fremtidens Mela-publikum.
Ungene løper rundt med patang, drager, og leker gjemsel rundt de store, virkelighetstro elefantdukkene. De unge jentene ikledd fargesprakende festklær med glitter og det som hører til. Bestemødre og barnebarn. Mela er en fest. Folkefest.
Ali Azmat rocker på scenen for hylende jenter og gutter som danser med armene i været. En eldre herre i shalwar kamiz, tradisjonelle pakistanske klær, og med et langt hvitt skjegg trampeklapper når Arif Lohar leverer sine strofer på punjabi. De minste danser regndans med Mandingo Trio. Mela tilbyr noe for alle og enhver.
MELA er: M for mangfold, E for engasjement, L for livlighet og A for alternativ.
Knutepunkt status
Oslo Mela får knutepunktstatus i Mangfoldsåret 2008. Arrangørene av Norges største flerkulturelle mønstring er sikret minst 3 millioner kroner i året. Hva betyr dette for melaer i framtiden?
– Det blir mye lettere å planlegge og å gjennomføre Mela nå, sukker lederen for Stiftelsen Horisont Khalid Salimi og stråler av glede.
På tre dager besøkte 300 000 mennesker Rådhusplassen i fjor. Man kommer dit for å lytte til musikk, treffe venner, spise mat en kjenner og er glad i, eller prøve nye delikatesser fra fremmede strøk. I mylderet av folk treffer en venner en ikke har sett på lenge. Folk som bor i utlandet men som er hjemme på ferie. Folk som har flyttet til andre byer som tar turen til Oslo for å være med på Melafestivalen. Og naboer fra samme tun som har dratt ned til byen sammen.
Fusjon
Joik, jazz og khayal. Bharatanatyam, hiphop og fridans. Fusjon av forskjellige genrer og musikkformer er noe som særpreger Mela. Musikken appellerer til forskjellige typer mennesker. Da Nguyen Le spilte jazz sammen med Karim Ziad og Jon Balke var det mest nordmenn som sto foran hovedscenen. Da Rafaqat Ali Khan sto på scenen kort tid etterpå, var det flere tusen mennesker av pakistansk og indisk opprinnelse på samme plassen og ikke så mange nordmenn å se.
Forutsigbarhet
Festivalen i fjor og i år bar preg av at arrangørene ikke visste om de fikk penger inntil noen uker før festivalen. Knutepunkstatusen gir en forutsigbarhet fordi man vet at det er penger for å dekke aktivitetene. Dette gjør det lettere å planlegge for Stiftelsen Horisont og deres samarbeidspartnere. Store elefanter og kameler og røde og gule dukker står rundt statuene på Rådhusplassen og skaper Melaatmosfære. Dukkemaker og teatermannen Faizaan Peerzaada fra Lahore er ansvarlig for utsmykkingen av plassen hvert år.
– Vi har et nytt tema hvert år. Siden det var Ibsen jubileum i fjor hadde vi med oss en stor Ibsen-dukke. I år er det elefanter og kameler! Faizaan Peerzaada koordinerer samarbeidet med pakistanske kunstnere og artister som deltar på Mela. Han sier den usikre økonomiske situasjonen har hatt konsekvenser for deltakelsen.
– Vi er alle profesjonelle artister, ingen reiser gratis til Norge for å delta på Mela. Alle skal ha betalt for det de gjør og vi må undertegne kontrakter med artister på forhånd. Det blir lettere å jobbe nå etter at økonomien er sikret.
-Utvalg av artister
Når Mela fram til alle minoriteter som bor i Oslo? Ikke alle er fornøyd med utvalget av artister. Enkelte mener at alle minoritetsgrupper ikke er representert.
– Det er mest afrikansk og asiatisk musikk her, sier Unni Jacobsen som sitter og hører på Aida Nadeem fra Irak. Jeg skulle ønske det var mer europeisk musikk her også. Savner noe fra Polen, for eksempel.
