- Snylter innvandrere grovt? - 07.09.2007
- Splid i Frp om kontantstøtte og integrering - 30.08.2007
- Ny demonstrasjon mot rasisme og diskriminering - 28.08.2007
Vi så på mens Pajak danset og danset, og publikum klappet, nynnet og smilte.
Da hun var ferdig, var vi på plass backstage for å stille henne noen spørsmål.
– Kan du fortelle litt om deg selv, Elwira Pajak?
-Jeg er egentlig fra Polen, jobbet i mitt hjemland som lærer mens jeg lærte meg musikk og dans. Jeg praktiserte flamenco i mitt hjemland, og fikk en del suksess, men jeg hadde mye mer enn det mulighetene i mitt hjemland kunne innfri. Derfor reiste jeg til Norge for å få kanaler til å realisere meg selv og mine drømmer.
-Er du fornøyd med det du har oppnådd her i landet?
-Ikke helt, men jeg er realistisk. Jeg har ikke vært lenge her i Norge, dessuten har jeg tilbrakt en lang tid i en opplæringsfase her i landet. Jeg måtte lære språk først, og jeg måtte finne de beste musikk og danselærerne. Jeg er opplært hos Mayta Arjona og Kari Helene, de er fantastiske lærere.
-Hva karakteriserer Bandoleros band, som du er et medlem av?
-Det som karakteriser vårt band, er at vi forsøker å blande den arabiske og østlige musikken, sang og dansstilen med den spanske og vestlige for å lettgjøre mottakelsen av det østlige hos de vestlige, og deretter øke forståelsen hos dem for den østlige kulturen. Du vet at kulturell integrering er den første veien til forståelse, og følgelig til toleranse.
-Hvem er dere i Bandoleros?
-Vi er åtte stykker fra forskjellige land, Midtøsten, Afrika, Chile, Polen, Portugal, Mexico og Norge.
-Har dere fått en god mottakelse her i landet?
-Jo da, vi har deltatt i mange festivaler i Oslo, Kristiansand og andre byer i tillegg til utenlandske turer. Senere i år skal vi til Paris i Frankrike.
-Elwira, hva vil du si til Utrops lesere?
-Kjære nordmenn, jeg elsker dere alle sammen, og ønsker at dere åpner deres hjerter til det som er annerledes. Vi trenger deres bistand til å lykkes med å fremme vår lille rolle i freds- og integreringsprosessen som pågår her i landet. Vi alle har behov for musikk og kunst for å spre kjærlighet, men uten deres støtte lykkes vi ikke.
