- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Kurset “Å mestre vanskelige tider” skulle etter planen ha startet i januar i år. Det var tiltenkt som et ledd i en ny handlingsstrategi i forhold til å hjelpe unge med flerkulturell bakgrunn som sliter psykisk, eller som selv er pårørende for noen med en psykisk lidelse.
Samarbeidet mellom Mental Helse Ungdom Akershus Flerkulturelt (MHUF) og Lærings- og Mestringssenteret (LMS) ved A-hus viste tydelig at det ikke var gode nok målrettede tilbud for denne gruppen i Akershus og Oslo. Aldersgruppen var fra 15-25 og kompetansepersonalet skulle ha vært med på å veilede deltagerne siden oppstarten i vinter.
Overså kulturelle oppfatninger
Likevel har man slitt i oppstartsfasen. Leder i MHUF, Samad Rah, forteller til Utrop at kun fire til fem ungdommer tok kontakt. Man valgte derfor å avholde et nytt kurs fra og med denne høsten. Rah innrømmer at man skulle sett på visse kulturelle faktorer før det første kurset kom i gang.
– For flere innvandrerkulturer er det en slags skam å innrømme at man har sliter psykisk, og det hele ses på nærmest som en slags tabubelagt problemstilling, forteller han.
Videre forteller Rah:
– Vi som satt og utarbeidet prosjektet skulle også ha sett mer på foreldrenes rolle. Det har vært veldig vanskelig å få deres tillatelse til å la sønner og døtre komme til oss. Flesteparten har oppført seg svært beskyttende og syntes det var ukomfortabelt å slippe sine unge ut i en vanskelig gruppesituasjon hvor de måtte åpne seg for andre ungdommer i samme situasjon og annet fagpersonell.
Han legger til:
– Foreldre kjenner ofte ikke til medisinsk personales taushetsplikt i Norge, og tar dette veldig personlig, ja nesten som en slags innblanding i deres autoritet, forklarer Rah videre.
Samad tror vinterens satsing delvis gikk feil også fordi man undervurderte den kulturelle sykdomsoppfatningen til målgruppene.
– Vi fikk ofte feedback i form av at man trodde man måtte være ”gal”, altså slite med enormt store problemer for å skulle delta i kurset.
Satser på nytt
Uansett satser man nå friskt igjen fra og med denne høsten. LMS, A-Hus og Mental Helse Norge vil fortsette å pøse på med midler, og det skal legges større vekt på informasjonsarbeide hva den nye strategien angår.
– Vi skal sende ut mer og klarere informasjon til helsearbeidere, spesielt i minoritetstette områder som for eksempel Groruddalen. Grunntrekkene i kurset skal være de samme: nemlig å hjelpe folk.
Sosialt samlingspunkt
Rah sier vinterens ”tilbakeslag” også har gjort prosjektpartnerne mer bevisste på å øke det tverrfaglige samarbeidet mellom de ulike kompetanseaktørene.
Han forteller videre at det også fokuseres sterkt på å gjøre tilbudet til et sosialt samlingspunkt, og viser til erfaringene fra MHUF-lokaltreffene på Lillestrøm, hvor gruppen der i sterk grad har greid å skape et godt sosialt miljø og nettverk. Lederen ved MHUF kan nesten ikke vente med å komme i gang igjen, og høres svært entusiastisk ut.
– Kursmengden skal forlenges til en tremåneders periode.
Vi satser på at vi har lært av feilene våre og at vi kommer sterkere igjen. Folk som sliter mest og har spesielle behov vil også få ekstrahjelp under kurset, lover Rah.
