- Ømhet, kjærlighet og vold - 23.06.2015
- Rapport utelot innvandrere - 06.04.2015
- Hvem eier Munch? - 30.10.2008
Gjennom forskning og dokumentasjon har vi klart å vise myndighetene at menn som har sex med menn i utstrakt grad har sex med begge kjønn. De blir derfor en smittebro fra risikoutsatte grupper til den generelle befolkningen, forklarer medisineren Angus Parkinson.
Som The International Gay and Lesbian Rights Commission har dokumentert blir det derfor umulig å få bukt med spredningen av hiv/aids hvis man ikke tar behovene til menn som har sex med menn på alvor. Dette er kenyanske myndigheter nå i ferd med å innse, og dette har dannet utgangspunktet for en strategi for å bedre homofile og lesbiskes rettigheter i landet, fortsetter Parkinson, men uten at det snakkes for høyt om menneskerettigheter.
I det forebyggende arbeidet er det viktig å snakke om menn som har sex med menn, fordi mange av dem ikke ser på seg selv som homofile, forklarer Parkinson.
Parkinson sa dette i et intervju med Utrop etter at Landsforeningen for homofil og lesbisk frigjøring (LLH) den 27. august arrangerte en konferanse om norsk bistandspolitikk og homofile og lesbiske, bifile og transkjønnedes rettigheter. Bistandsminister Erik Solheim åpnet konferansen. I sin tale la han vekt på at den rød-grønne regjeringen ønsker å gjøre noe for å bedre homofiles menneskerettigheter i sine samarbeidsland.
Angus Parkinson jobber i bistandsorganisasjonen Liverpool VCT (Voluntary Councelling and Testing, frivillig rådgivning og testing), en organisasjon som driver forebyggende aidsarbeid blant ulike grupper i Kenya. Gjennom å vise til at 40 prosent av alle menn som har sex med menn er hiv-positive, og blant mannlige sex-arbeidere, mellom 70 og 80 prosent, har Liverpoool VCT fått gjennomslag for å drive opplysning og forebyggende aids-arbeid blant menn som har sex med menn. Parkinson leder dette arbeidet.
Homofile over alt
Det finnes menn som har sex med menn i alle etniske grupper og kulturer i Kenya, hevder Parkinson, og legger til at det er viktig å si i fra om dette, for også i Kenya er fordommene utbredt og forestillingen om at homoseksualitet er ”uafrikansk” er utbredt.
Homofile menns behov imøtekommes ikke ved de ulike statlige klinikkene som blant annet skal forebygge spredningen av hiv. Personalet er fulle av fordommer og ønsker for eksempel ikke å snakke om analsex.
Det betyr blant annet at folk rett og slett ikke får den opplysningen som skal til for at de skal kunne beskytte seg mot hiv-smitte. Mange i Kenya er ikke klar over at analsex er en av de mest risikofylte aktivitetene i forhold til smitteoverføring og dermed fortsetter de med denne praksisen i god tro og uten å beskytte seg. Tankegangen er at siden ingen advarer mot ubeskyttet analsex, ikke engang regjeringens helsepersonell, så er det heller ikke farlig.
Liverpool VTC startet derfor i februar 2003 med et program for menn som har sex med menn. Informasjonen gikk dels via uformelle nettverk og dessuten via posters og brosjyrer lagt ut på statlige klinikker.
Det var det første signalet om at myndighetene var på glid i forhold til å synliggjøre homofile og deres behov, forklarer Parkinson. – Vi passet dessuten på å utforme både brosjyrer og poster på en slik måte at den har gyldighet for både menn som har sex med kvinner og menn som har sex med menn. Det skulle ikke medføre noen risiko eller belastning å ta med seg en slik brosjyre. Ikke minst var det viktig at brosjyren ikke skulle kunne gi politiet bevis for at man her hadde med en homofil mann å gjøre om noen skulle bli arrestert.
Ga et riktigere bilde
Informasjonskampanjen fungerte. I løpet av noen måneder steg antallet menn som har sex med menn som besøkte Liverpool VCT-klinikken i Nairobi med mange hundre prosent. Dermed fikk klinikken et unikt materiale i forhold til denne gruppens behov og hvordan disse burde adresseres: — Med utgangspunkt i de tjenestene vi hadde tilbudt og behovene vi hadde dekket, var det enkelt for oss å beskrive et viktig aspekt ved aids-situasjonen i Kenya. På grunnlag av det samme materialet var det også enkelt for oss å foreslå tiltak for å bedre situasjonen.
Blant annet pekte vi på at trusselen om fengselsstraff og trakassering fra politi og andre øvrighetspersoner ikke akkurat fremmet bruken av kondom eller andre former for sikrere sex i parker eller på andre møtesteder. Vi kunne også argumentere godt for at mangelen på opplysning om hva som er risikoadferd ikke bidrar til å forebygge smitteoverføring.
Når statlig helsepersonell nekter å snakke om analsex og risikoen forbundet med dette mellom menn og mellom mann og kvinne, så gjør de ikke jobben sin, men koster Kenya millioner på grunn av tragediene de forårsaker, lidelsene de bidrar til å skape og utgiftene til behandling som kunne ha vært unngått. Men Liverpool VCT nevte stadig vekk ingen ting om homofiles menneskerettigheter. Det overlot de til andre.
Organisering
Gjennom nettverksbygging og gruppearbeid som fokuserer på organisering og kapasitetsheving har Liverpool VCT klart å formidle en forståelse blant menn som har sex med menn om at organisert arbeid nytter og at samhold styrker. Dette får ringvirkninger. Dette er nemlig erfaringer som en del av disse mennene tar med seg over i homomiljøene og bygger interesse- og frigjøringsorganisasjoner der. Resultatet er at det i dag finnes en håndfull politiske grupper som jobber for homofil og lesbisk frigjøring i Kenya i dag.
Det mest sensasjonelle er likevel at uten å nevne ordet menneskerettigheter for homofile og lesbiske har Liverpool VCT klart å skape et klima som åpner for at myndighetene aksepterer at det bør foregå et organisert arbeid for homofile menneskerettigheter i Kenya. Dette til tross for at homoseksualitet er forbudt og medfører en strafferamme på 14 års fengsel. Også myndighetene er i ferd med å innse at de beste resultatene oppnår man gjennom samarbeid, ikke undertrykking.
Det fører til endringer, og myndighetene begynner selv om snakke om rettigheter, før de homofile selv gjør det! Sensasjonelt nok har en statlig organisasjon som Den nasjonale kommisjonen for menneskelige rettigheter i Kenya gått ut og erklært at en bedring av homofile, lesbiske bifile og transkjønnedes menneskerettigheter kan være en nødvendig forutsetning for å få bukt med hiv/aids. Regjeringen derfor bør vurdere å endre de undertrykkende lovene, heter det i en uttalelse fra kommisjonen.
Det har blant annet ført til at vi har fått en paraplyorganisasjon for lesbisk og homofil frigjøring – The Gay and Lesbian Coalition of Kenya – som er registrert under sitt eget navn og som dessuten er åpen om sitt formål som er å bedre situasjonen for homofile og lesbiske i landet. Det er starten på en politisk frigjøringsprosess, mener Angus Parkinson. – The Gay and Lesbian Coalition of Kenya organiserer de fleste homogruppene i landet og skaper mer samhold og mindre splid.
– Så jo, sier han, — paradoksalt nok har aids ført til homofrigjøring i Kenya.
Det vil den også kunne gjøre i en rekke andre land som undertrykker homofile og lesbiske, bifile og transkjønnede politisk. Det gjelder bare å spille kortene riktig.
Stigmatisering
Han understreker imidlertid at selv om strategien virker så har den en omkostning: Den bidrar til å stigmatisere menn som har sex med menn som smittekilder og sykdomsbærere.
Dette kan føre til tilbakeslag i fremtiden. – Poenget er likevel at strategien gir rom for homofile og lesbiske til å jobbe for frigjøring og likestilling nå. Det kan bety at vi blir i stand til å forebygge de verste utslagene av fordommer i fremtiden fordi vi har klart å skape en situasjon hvor vi kan jobbe for holdningsendringer nå.
Krav til norsk bistand: Sett homofiles menneskerettigheter på dagsordenen
Hele 85 av FNs medlemsnasjoner kriminaliseres homoseksualitet. Enkelte land som Iran og Sudan har dødsstraff. Folkeopinionen i mange av disse landene er sterkt fordømmende.
Hele 85 av FNs medlemsnasjoner kriminaliseres homoseksualitet. Enkelte land som Iran og Sudan har dødsstraff. Folkeopinionen i mange av disse landene er sterkt fordømmende. I Uganda demonstrerte folk på et massemøte i Kampala i slutten av august og krevde at myndighetene strammer inn sin politikk overfor homoseksuelle, lesbiske, bifile og transkjønnede. I Sør-Afrika blir lesbiske voldtatt og sågar drept fordi de er lesbiske, til tross for landets progressive lovgivning.
Svenske SIDA (Sveriges Norad) har i en ny rapport dokumentert at homoseksualitet medvirker til fattigdom fordi homofile stenges ute fra muligheter som flertallet nyter godt av.
– Homofile nektes grunnleggende menneskerettigheter i norske samarbeidsland, sier Karen Pinholt, styremedlem i LHH. – Norsk bistandspolitikk kan være et virkemiddel for å bidra til å bedre homofiles situasjon flere steder i verden, fortsetter hun. LLH arrangerte derfor i slutten av august en konferanse om norsk bistand og homofile og lesbiskes menneskerettigheter. Konferansen var et samarbeid med Bistandstorget. Den er støttet av Norad.
-Hensikten var å utfordre Bistandsnorge til å ta homofiles menneskerettigheter på alvor og finne veier som både regjeringen og bistandsorganisasjonene kan gå for å påvirke sine partnere i utlandet, sier Pinholt, en av de ansvarlige for konferansen.
Hun understreker at det fokuseres på å skape bevissthet omkring temaet hos norske myndigheter og organisasjoner. – Vi mener at de norske organisasjonene må sette homoseksualitet på dagsordenen innad i egne rekker og skaffe seg kompetanse på å jobbe med homofile, sier Pinholt videre. – Det er et vanskelig og tabubelagt felt som norske bistandsorganisasjoner så langt ikke kan mye om, men med de riktige virkemidlene vil norske organisasjoner kunne bidra til å endre situasjonen for homofile, lesbiske, bifile og transkjønnede.
-Det er ikke nødvendigvis slik at trusler om sanksjoner har størst virkning, sier hun.
