Regjeringen på sin side mener de har gjort mer enn den forrige regjeringen. Og slik har vi det gående.
Vi, velgerne, blir ikke særlig klokere av slike debatter når det gjelder hva politikerne ønsker å gjøre. De kommer aldri frem til noe. De beskylder hverandre for løgn. De har gjerne pugget en håndfull ord som repeteres i det uendelige. Og ikke minst, de snakker i munn på hverandre og avbryter hverandre så mye at det er godt det ikke er mange som forguder politikere. For av dem lærer ingen folkeskikk.
Etter å ha sett noen slike tv-debatter vet en nøyaktig hva de forskjellige politikerne skal si om de forskjellige sakene. Men slik har det nå blitt i dagens medieverden. Alt skal være enkelt og det skal gå fort. Det som skal sies bør sies med fem ord, hvis ikke så risikerer du å ikke få komme til orde. Dette blir unyansert og meningsløst. Så var det denne eldreomsorgen. En kar jeg møtte på juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo mente at Statistisk Sentralbyrå (SSB) er verdens beste når det kommer til statistikk. Noe jeg til dels kan si meg enig i. I Norge er vi generelt veldig gode på å føre statistikk og lage oversikter, men derfor var sjokket ekstra stort da jeg hørte på Dagsrevyen at vi ikke har en oversikt over hvor mange mennesker som står i kø for en sykehjemsplass.
Hårreisende vil man kanskje si, mens andre spekulerte i om det var fordi en slik liste ville volde mer skade, rent politisk, enn gavn. Statsministeren som selv har jobbet i SSB, og jeg antar han er en tilhenger av statistikk, bør gjøre noe med dette. Så når statsministeren skal lage en oversikt kan han ha i mente at listen kunne vært mye lenger. Mange etniske minoriteter tar selv vare på sine aldrende foreldre og bor sammen med dem. Slik er det i dag, men det vil ikke alltid være slik.
Nå er dette bare antagelser, men for ettertiden kan det være interessant å se om antagelsene stemmer eller ikke. Jeg vil anta at langt flere fra min generasjon vil bli plassert sykehjem når vi blir eldre, enn de fra generasjonen før oss. Hvorfor jeg tror det? Fordi det har begynt å skje i India og Pakistan. Det har ikke tatt helt av enda, men det kommer, litt etter litt. Det har blitt laget flere Bollywood-filmer i det siste hvor dette ”problemet” blir tatt opp.
Mangfoldigheten vil bre seg til norske sykehjem også. Etter hvert. Så det skal bli interessant å se hvem jeg treffer på gamlehjemmet om 50 år eller så.
