- Oftere i kontakt med psykiatrien - 20.09.2007
En dansk undersøkelse viser blant annet at personer med én innvandrerforelder oftest er i kontakt med psykiatrien. Bak undersøkelsen står Det danske folkehelseinstituttet og Videncenter for Transkulturel Psykiatri (VFTP).
Forskerne fant at unge utenlandsadopterte kvinner har mer enn dobbelt så mye kontakt med psykiatrien som etniske danske kvinner. Mens andre generasjons innvandrere har hyppig kontakt med psykiatrien, er førstegenerasjons innvandrere i mindre kontakt med psykiatrien enn andre (ikke-danske) etniske grupper.
Vanskelig i tidlige leveår
Professor Monica Dalen ved Institutt for spesialpedagogikk er leder for et nytt prosjekt ved Universitet i Oslo.
Målet er å sammenligne den sosiale utviklingen hos adoptivbarn med barn som er født i Norge. Hun mener det er viktig ikke å overdramatisere resultatene fra den danske rapporten.
– All forskning i Skandinavia viser at de fleste som adopteres fra utlandet, klarer seg bra, rundt 75 prosent.
Det er egentlig forbausende bra i forhold til deres spesielle bakgrunn. Samtidig er det viktig også å være klar over at en viss prosentandel, mellom fem og syv prosent, utvikler til dels alvorlige psykiske problemer.
De trenger profesjonell hjelp, og hjelpeapparatet må få mer kunnskap om de spesielle problemene de unge sliter med, sier Dalen.
Sårbarhet
– Barn som adopteres fra utlandet, har ofte hatt en vanskelig første levetid. Mange har tilbrakt de første årene på institusjon, der de har fått liten anledning til følelsesmessig omsorg og tilknytning.
Dalen mener dette gjør dem sårbare i forhold til senere tilknytning og tillit til andre mennesker, og til omverdenen generelt.
– Andre har opplevd separasjon fra en biologisk mor eller en fostermor, hendelser som også kan forårsake sorg, savn og utrygghet og vansker med ny tilknytning senere. Naturlig nok kan en slik fortid gi grobunn for utvikling av psykiske vansker i pubertet og ungdomsår, forklarer hun.
Det adopteres flest jenter fra utlandet. Derfor vil antallet unge kvinner som får problemer, naturlig nok være høyere.
Observante adoptivforeldre
Dalen sier en forklaring kan være at adoptivforeldre kan være mer observante vedrørende barnas problemer, og at de dermed raskere – og oftere – vil mobilisere hjelpeapparatet i forhold til barna sine.
Adoptivforeldre er generelt svært opptatt av hvordan barna deres har det – og hvordan de utvikler seg ikke minst barnas psykologiske tilpasning.
– De skandinaviske samfunn sliter med forhold tilknyttet diskriminering og rasisme overfor mennesker med annen etnisk bakgrunn, noe som i særlig grad rammer innvandrere og flyktninger.
Men de utenlandsadopterte vil også merke negative holdninger, og de sliter nok også ofte med at de har en annen etnisk bakgrunn enn majoriteten av befolkningen i de landene de vokser opp i, tilføyer Dalen.
– Slike forhold kan også være med å forklare at noen får alvorlige problemer på grunn av annerledeshet og negative reaksjoner fra samfunnet både knyttet til sosialt samvær, jobb og familieetablering.
Positivt
Sosionom Ingvild S. Huse i Adopsjonsforums rådgivertjeneste synes det er positivt at utenlandsadopterte bruker psykiatrien når de har problemer: – Denne gruppen har mange opprivende hendelser bak seg, og mange av dem har hatt en tøffere start på livet enn gjennomsnittet.
Huse påpeker at det er viktig å sette spørsmålstegn ved de ulike sidene med å være adoptert. – Det er for eksempel ikke slik at alle adopterte har et intenst behov for å vite hvor de kommer fra, men de kan likevel slite med det ukjente som er tilknyttet egen bakgrunn, presiserer hun.
I 2005 ble det adoptert 890 barn. Fire av fem av de adopterte kom fra utlandet. Av disse kom 490 barn, to tredeler, fra Asia.
For sjette året på rad var Kina det største adopsjonslandet med 330 barn. Til sammen utgjorde barn fra Asia nær halvparten av alle utenlandsadopterte i 2005, ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Innvandrerkvinner frykter legen
Ifølge rapporten har innvandrerkvinner mindre kontakt med psykiatrien enn øvrige kvinner. Samtidig oppsøker innvandrerkvinner psykiatrien mindre enn innvandrermenn.
Ifølge spesiallege Karin Helweg-Larsen i Det danske folkehelseinstituttet kan dette tyde på underdiagnostisering av innvandrerkvinner.
– Det kan være at innvandrerkvinner er mer redd for å gå til legen. I andre kulturer er man gjerne mindre individualistiske slik at man ikke «prioriterer» denne typen lidelse, og har et annet syn på behandling.
I Danmark har vi gode registre for denne gruppens legemiddelforbruk, og vi må se på hva som gjør at de har mindre kontakt med psykiatrien, sier Helweg-Larsen til Dagens Medisin.
Overrasket
Rapporten baserer seg på data om 50.477 personer; blant annet om diagnose, innleggelsesårsak – og hvor lenge de var innlagt. Deretter er opplysningene supplert med likelydende data om personenes kontakt med psykiatrien i perioden 1995 til 2003.
Forskerne er overrasket over at personer med én innvandrerforelder har mye kontakt med psykiatrien.
De mener dette strider mot antakelsen om at det er en sosialt beskyttende effekt å ha en etnisk dansk forelder.
I rapporten pekes det også på at årsaken til at man ser en stor grad av selvskadende adferd, nervøse lidelser og personlighetsforstyrrelser hos utenlandsadopterte og personer med én innvandrer forelder, kan være en avspeiling av spesielle identitetsproblemer.
Dagens Medisin 14/07
