- Grunnen til at de farger skjegget rødt - 29.10.2014
- Musikk mot ensomhet - 16.09.2013
- Karriere på skinner - 17.03.2013
Ifølge Djabbary var ikke VG interessert i å dekke pressekonferansen der det ble fastslått at det avisen hevdet var et barnedrap, dreide seg om en spontanabort.
Ali Djabbary kommer opprinnelig fra Iran, og er kanskje mest kjent som programleder i «Radio Yalla», der han raljerte med det norske språket. Han har også bidratt til boken «Mellom to kulturer», som handler om hvordan det oppleves å komme til Norge fra et annet land og en annen kultur.
Ali Djabbary leste høyt fra boka «Mellom to kulturer» på konferansen om mangfold og lønnsomhet i arbeidslivet. Foto: Henrik Kreilisheim
Fundamentalistisk tid
På en konferanse om mangfold og lønnsomhet i arbeidslivet forleden, påpekte Djabbary at vi lever i en fundamentalistisk tidsalder der det er krevende å bli kvitt fordommer og jobbe for det man tror på.
Han fortalte om hvordan det føltes å bli sett på som et problem, og ikke en ressurs, da han kom til Norge.
– Jeg bodde på et asylmottak som tidligere hadde vært et høyfjellshotell, men som hadde blitt gjort om til mottak fordi det gikk dårlig økonomisk. Det var knapt en norsk sjel der. Et par ganger i uken ble vi stappet inn i en maxi-taxi og skysset til nærmeste by, hvor vi i flokk og følge skulle få nærkontakt med den etnisk norske befolkningen.
Ikke overraskende fungerte opplegget ikke særlig bra.
Lønnsom klokskap
Administrerende direktør i HR Norge, Even Bolstad, mener satsing på mangfold i arbeidslivet er lønnsom klokskap. Han advarer mot det han kaller medias stakkarsliggjøring av flerkulturelle.
-Stadige medieoppslag om at flerkulturelle ikke får jobb gjør noe med mennesker. De blir klientifisert og ofre som ikke klarer å selge seg inn slik de burde, sier Bolstad. Han mener det er mye bedre å fokusere på lønnsomhet og mangfold fremfor integrering og diskriminering.
Rekrutterer mangfold
Konsulentselskapet Accenture finnes i mange land. Erfaringen deres er at internasjonal arbeidskraft er nøkkelen til suksess. I USA og Storbritannia har 20 prosent av selskapets nyansatte asiatisk bakgrunn. Den norske avdelingen består av 1 200 ansatte. Mellom 8 og 10 prosent har flerkulturell bakgrunn.
– Det er ikke snakk om at vi klarer å opprettholde kvaliteten på staben dersom vi ikke rekrutterer mangfoldig, sier Accenture Norge-sjef, Nils Øveraas.
Strenge regler
UDIs strenge regler stikker imidlertid kjepper i hjulene for den norske avdelingen, som har mange medarbeidere i India.
– Det er gjort på noen få dager å få sendt folk til India, men motsatt vei tar det veldig mye lenger tid. Og det gjør det vanskelig for oss, sier Øveraas.
Accenture Norge rekrutterer nye medarbeidere ved å reise rundt på universiteter og delta på arbeidsmesser.
De opplever det som et konkurransefortrinn å ha en mangfoldig stab, fordi det tiltrekker seg flere jobbsøkere.
– Sjansen for at flerkulturelle søker jobb øker dersom bedriften fra før har ansatte med ulik kulturell bakgrunn, sier Øveraas.
Fikk jobb i USA
Leder i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), Akhenaton de Leon, mener store deler av det norske næringslivet sover, og at dette koster landet dyrt.
– Vi er ikke flinke nok til å benytte oss av kompetansen og arbeidskraften til de som allerede er her, og som det ikke koster en eneste skattekrone å dra nytte av, sier de Leon, og forteller om en flyger som ikke fikk jobb i Norge. Da han så en ledig stilling som flyger i USA i International Herald Tribune, søkte han, fikk jobben og flyttet med familien til USA.
I et annet tilfelle tok det hele fem år før en flymekaniker fra India fikk en skikkelig vurdering av hva slags tilleggsutdannelse han trengte for å bli godkjent flymekaniker i Norge. I løpet av den tiden kunne han rukket å utdanne seg til flymekaniker på nytt nesten to ganger.
– Når en nordmann har internasjonal erfaring er det positivt. Når en utlending har det, er det ikke positivt, mener de Leon.
