- Norsk helt seilte med mannskap fra alle folkeslag - 26.07.2018
- Den tyrkiske Nobelprisvinneren besøkte Oslo - 07.06.2017
- En dråpe midnatt – en familiebiografi - 25.04.2017
En maidag i Teheran. Norske og iranske musikere samler seg i en hage. Søstrene Masha og Marjan Vahdat har kastet hijaben og synger foran et publikum på 200. Akkompagnert av Knut Reiersrud og fem andre musikere fyller de klangfulle stemmene lufta med tonesatt poesi av persiske diktere som Rumi (1207-1273) og Mansour Hallaj (ca.858). Hagen tilhører en ambassade. Månen lyser. Det er vindstille. Opptakene til CDen ”Songs from a persian garden” er i gang.
Trojansk hest
“En trojansk hest der innpakningen er veldedighet og innholdet er en utfordring av presteregimets kvinneundertrykkende lover.”
Ordene er Knut Reiersruds. Vi sitter i en annen hage, bak Oslo Domkirke, og snakker om hvordan prosjektet kom i gang.
-Det er 5 år siden George W.Bush innførte begrepet ”ondskapens akse” om Iran, Irak og Nord-Korea. Dette er et svar på den retorikken, sier mannen som er kalt Norges mest allsidige og geniale artist.
Hage av skjønnhet
Prosjektet begynte med ”Lullabies from the Axis of Evil” i regi av Erik Hillestad fra Kirkelig Kulturverksted. Hillestad har uttalt at det er et paradoks at Iran, en hage av skjønnhet og poesi, fremstilles som en fiende. Et samarbeid om å nyansere det medieskapte bilde av Iran ble født.
-Erik Hillestad tok blant annet med Syria og Cuba, land stigmatisert som ondsinnede kulturer, på voggesangprosjektet – og to voggesanger er med på konsertopptaket.
Jeg lytter til Gole Laleh (Tulip Flower), en tradisjonell persisk voggesang, og hører urfølelser uttrykt på et fremmed språk, i fremmede skalaer som krysser grenser. Tonene sprer en indre ro. Melodiene er utviklet av søstrene og inspirert av ulike regioner i Iran. Tekstene er av store poeter. Sufien og filosofen Jalal du-Din Rumi ble en kilde til inspirasjon for de europeiske trubadurene og 800-årsjubileet feires den 30.september i flere land.
”Chahar Pareh”, spor fem på Cden, er skrevet av en kvinnelig poet og den første som avdekket sitt ansikt under Qajar-dynastiet. Hennes stemme ble stilnet. I dag blir en kvinne uten hijab arrestert.
Masha er sterkt i mot lovfestet plikt til å bruke hijab offentlig og synes det burde være opp til den enkeltes tro, noe hun mener de fleste iranske kvinner vil være enig med henne i.
– I Iran, når jeg er i offentlige rom, bærer jeg hijab siden det er lovefestet. Men privat bærer jeg det som jeg føler for, sier hun
To søstre
Jeg lar meg lokke inn i den persiske hage. Undrer meg over søstrenes etternavn Vahdat. Om de har å gjøre med uttrykket ”vahdat beh kasrat” – gud leder til alt – eller ”kasrat beh vahdat”- alt leder til gud. Mahsa forteller at navnet betyr ”enhet”. Min undring er av filofofisk art.
Jeg lar spørsmålet ligge.
Masha sangpedagog i Teheran, men kan ikke utøve sin kunst offentlig. Søsteren Marjan bor i Tyskland. Sammen kjemper de på sin måte mot lover praktisk talt dyttet ned over ørene på iranske kvinner etter den islamske revolusjonen i 1979. Sammen avløser stemmene hverandre som ekko.
Persisk og jazz
Sangene bærer et budskap og en historie om samfunnsforhold.
-Jeg anser musikk som noe som gjør meg trygg og gir meg makt til å fortelle om hvordan jeg opplever samfunnsforholdene, sier Masha. Akkompangementet er jazz-blues, Amir Eslami på ney, Rune Arnesen trommer, Atabak Elyasi spiller setar, Audun Erlien bass og Davis Wallumrød keyboards. Tilhøreren lar seg forføre av bildeskapende lyd: krydderkaravaner, seterjentas lokking, indisk film, arabisk dans, bulgarske skalaer, folkemusikk, måten de improviserer fram melodier i bestemte skalaer, før ”She’s goot the whole world” legger seg mykt inn med sårbar klang.
BI MAN MARO
(Go not without me)
Rumi (1207-1273)
Sweetly parading you go-my soul of soul, go not without me;
Life of your friends, enter not the garden without me.
Sky, revolve not without me, and time, go not without me.
Earth travel not without me, and time, go not without me.
Sweetly parading you go-my soul of soul, go not without me;
Life of your friends, enter not the garden without me.
Others call you love, I call you the king of love;
O you who are higher than the imagination of this and that,go not without me.
With you this world is joyous, and with you that world is joyous;
In this world dwell not without me, and to that world depart not without me.
Paradoks
Himmelen har begynt å skye over. Det er lummert. Hva synes du som musiker om forbudet mot å synge offentlig, spør jeg Knut Reiersrud.
– Kvinner har bare lov å synge som korister. Hva jeg synes? Totalt absurd, svarer gitaristen uten spor av det følelsesladde uttrykk han har på scenen.
Jeg lurer på om denne innspillingen, tatt opp i en paviljong under løvtrærne i ambassadens hage, ble oppfattet som en provokasjon av myndighetene.
– Det var ingen ren provokasjon, men både innsamling til et barnehjem sør i landet og regimekritikk. Det er motsigelsesfullt dette, sier Reiersrud; du har varmen og inderligheten i menneskene – som jeg blir fascinert og ærbødig overfor – og så har du trakasseringen og hvordan de takler den…
Han forteller hvordan ”hijabpolitiet” rettet på søstrenes hodeplagg når de beveget seg offentlig. Mine tanker går til naboen Irak, som har kastet seg på realitybølgen med Iran Stars, en form for ”Idol”, hvor menn og utilslørte kvinner deltar i en sangkonkurranse. Et annet paradoks.
Det er nærliggende å spørre om prosjektet både er et musikalsk og et politisk engasjement.
-Det er flott å jobbe så tydelig med musikk som flytter steiner, som ikke bare underholder – og dette ble gjennomført under påskudd av å feire 17.mai.
-Og ambassadørens rolle? spør jeg med tanke på de diplomatiske forbindelsene.
-Jeg vet ikke om det hadde med saken gjøre, men ambassadørens periode i Iran var omme, – og dette var kanskje slik han valgte å sette punktum. I ført limegrønne crocs slentrer Knut Reiersrud ut på Karl Johan. Innspillingen av filmmusikken til Unni Lindells filmer venter.
Mahsa er glad for å være med på et prosjekt som viser en annen realitet, som introduserer en del av den persiske litteraturen og musikken for land utenfor ”aksen”. Søstrene har tatt meg med på en spennende reise. Den siste sangen toner ut, stemmene er finstemte strenger og den ensidige betegnelsen av Iran som islamistenes utgangspunkt for terror punkteres.
CD: Sanger fra en persisk hage- Kirkelig kulturverksted.
