De deilige sommerkveldene, da jeg var ute og spaserte på Furuset i Oslo, møtte jeg ofte en gruppe norsk-pakistanske kvinner som også var ute og spaserte. I år som tidligere år.
Men, på vinteren er det sjelden man møter noen. Forståelig nok. Det er kaldt og mer fristende å sitte inne i varmen. En god helse er viktig. Det er viktig for livskvaliteten, og det er viktig for å leve er langt og godt liv. Men det er ikke alltid like lett å leve sunt.
Sunn mat er dyr mat, og hvis det allerede er skralt med penger blir det fort billig og usunt. Det er heller ikke lett å vite hva som er sunt. Ja, bortsett fra frukt og grønnsaker. Ferdigproduktene inneholder så mye rart som man ikke vet hva er, et tall kan tross alt bety hva som helst. I tillegg er så å si ”alt” tilsatt sukker, og det skulle ikke overraske meg om sukkeret også var tilsatt sukker.
Hos legen får vi vite at er du norsk-pakistaner er det større sjanse for at du får diabetes. Nå som det er ramadan går det ekstra mye i fet og sukkerholdig mat. Vi trenger ikke å bryte fasten hver kveld som om det skulle vært vårt siste måltid.
Mithai, pakistanske sukkerbomber, må ta noe av skylden. Jeg har hørt at det er forbudt i Sverige. Uavhengig av om det er sant eller ikke synes jeg vi burde vurdere et forbud.
Mange muslimer, og norsk-pakistanere spesielt, har sluttet å spise kylling i Norge. Dette fordi de mener at når kyllingene får støt dør en viss andel av dem før de blir slaktet. Noe som visstnok er bekreftet av mattilsynet og slakteriene. Hvitt er sunt og anbefales framfor storfe osv. Her bør det gjøres noe, slik at muslimer i Norge kan gjenopprette tilliten til at kyllingene blir slaktet på riktig måte, og begynner å spise hvitt kjøtt igjen.
Den sunne kyllingen blir erstattet med annet usunt kjøtt. Jeg ser det som myndighetenes ansvar å legge til rette for at hele befolkningen kan leve et sunt og godt liv.
