- En magisk verden. Eller? - 15.11.2007
- Hva betyr respekt? - 01.11.2007
- Den lille forskjellen som forsvant - 18.10.2007
God helse er langt verre å sette fingeren på. For hvor går grensen? Hvor frisk må man være før man ikke kan bli friskere? Er man først ved god helse når absolutt ingenting er feil?
Per Fugelli, samfunnsmedisiner, skriver at ordet helse har rot i gammelnorsk “heill”, som betyr hel. I alle de store helse/sykdomssystemene i verden, bortsett fra i vestlig medisin, er det helhetsperspektivet som dominierer. Dette er feil, skriver Fugelli. Vi opplever helse i samspill med hele vår væren som mennesker, ikke på den måten som medisinen fokuserer på delene – molekyler og organer.
Fugelli vil ikke definere helse. Dette ville øve vold mot to av helsens kjennetegn, skriver han. Med dette mener han for det første “helsens mysterium:” Helsen er langt på vei det gode liv. Men livet skal ikke defineres, det skal leves. For det andre sikter han til “helsens individualitet:” Det finnes ikke èn helse. Bare i Norge er det nesten 4,5 millioner helser.
Vestlig medising stiller opp et glansbilde av helse, skriver Fugelli. Helse krever fravær av sykdom og risiko, nærvær av funksjon og velvære. Mennesket skal være perfekt. Målet er null avvik, null smerte, null risiko, null sykdom, aldring og død. Dermed blir naturlige variasjoner, sunne farer og tilværelsens nødvendige tyngde sykeliggjort. Folk blir syke av å ville være friske!
Man skal ikke underslå at vestlig medisin har gjort et par smarte oppdagelser gjennom årene. Men det står fremdeles igjen en gåte: Placeboeffekten. En italiensk forsker testet nylig denne ved å erstatte morfin med saltvann hos en gruppe deltagere. Saltvannet fjernet også smerten. Så fikk noen av deltagerne et stoff som blokkerer effekten av morfin. Utrolig nok var smerten tilbake. Stoffet hemmet heroinens virkning, selv om deltagerene aldri hadde fått heroin.
Disse resultatene er interessante fordi det viser at det skjer noe fysisk i kroppen ved placeboeffekten. Dette tyder på at det kan være noe biokjemisk bak placeboeffekten, at tankene våre har en effekt på kjemien i kroppen. Så er det virkelig sant hva de sier: Det er ikke bare hvordan man har det, like viktig er det hvordan man tar det.
Så vi får prøve å minne oss på dette når vi klager over alle våre vondter og frykter for fremtidens sykeleier. All sannsynlighet tilsier at vi ikke får gå gjennom livet fri fra lidelse. Da er det kanskje en trøst i Per Fugellis tolkning av Aldous Huxley sin roman Brave New World. I boken møter vi den vidunderlige nye verden, en verden uten synd, uten sykdom, røyk, koteletter, sterke følelser eller lidenskap, og med velsignet uvitende mennesker. -Det vi snakker om her, sier Fugelli, er Gud bevare meg vel dødsriket.
