Vi må finne tilbake til Ibsens realisme, og forme og skape den nye realismen. Vi må skape nåtidens realisme.
Georg Brandes sa at litteraturen skal sette samfunnsforhold under debatt. Han sa det på slutten av 1800-tallet, men jeg sier det nå.
Litteraturen skal, all kunst skal, sette samfunnsforhold under debatt. Kunsten skal utfordre og provosere oppfatninger og virkelighetsbilder.
Kunsten skal utfordre og provosere mennesker og menneskers tanker. Ingenting, og da mener jeg ingenting, skal få stå på sin grunn.
Vi skal rive det opp med roten, pløye og endevende. Hver eneste krik og krok skal lyses opp. Men hvem gjør det nå? Er det noen som gjør det nå?
Så la oss skape nåtidens realisme. La oss sette samfunnsforhold under debatt. Tvangsekteskap. Utdebattert?
Mens tv-debattantene skraper overflaten etter å score retoriske og politiske poeng, skal kunstneren dypest i det dype. Moral, umoral og dobbeltmoral. Homofili i islam. Kjønn og kjønnsroller. Skolen og oppdragelsen. Politikken. Alt skal rives opp.
Men hvem skal gjøre dette? Hvem vil, hvem tør? Hvem vil svømme motstrøms når det er så mye enklere å bare flyte med.
La oss nå sette i gang. La oss være de som svømmer mot strømmen, som utfordrer og provoserer. Men det kan virke som det bare blir meg. For du, Nadia, vil heller bli lege.
