- Et inkluderende demokrati - 04.10.2007
- Skal utrede rasisme i det offentlige tjenesteapparatet - 15.08.2007
Det forventes at de er aktive i den politiske debatten, er medlemmer i politiske partier, og derved også stiller seg til rådighet for de respektive partiers valglister. For å oppnå dette formålet er det investert både ressurser og krefter fra politiske partier, offentlige myndigheter og minoritetsmiljøene.
Dette er, og har vært, et møysommelig arbeid som krever mye tid og tålmodighet. Vi ser at mange års arbeid er i ferd med å gi resultater og at engasjementet er i ferd med å øke. Valgdeltagelsen er fortsatt lav, men øker. Flere lar seg engasjere og tar ansvar. Mange bydelsutvalg, kommunestyrer og fylkesting fikk økt sin andel av politikere med minoritetsbakgrunn ved høstens kommune- og fylkestingsvalg. I Oslos bydelsutvalg gikk tallet opp fra én til 12 medlemmer. Dette tallet er selvsagt sørgelig lavt når vi vet at det dreier seg om de 12 av 225 representanter, men framganen er likevel fra én til 12. Mange flere er valgt i forskjellige kommunestyrer landet rundt.
Dette løftet skyldes
tre faktorer:
• Partiene viste langt større tillit til minoritetsrepresentanter ved å nominere langt flere politikere med minoritetsbakgrunn.
• Disse politikerne jobbet aktivt og mobiliserte for sine respektive partier
• Velgerne med minoritetsbakgrunn lot seg mobilisere både for partiene og ikke minst for politikerne med minoritetsbakgrunn.
Valgresultatene viser at Drammen bystyre har fått økt antallet bystyrerepresentanter med minoritetsbakgrunn fra 8 til 11, Drammen Arbeiderpartiet har økt sine representanter med minoritetsbakgrunn fra fem til åtte og mange andre steder hoppet fargede politikere opp fra lavere plasseringer til faste plasser i kommunestyrene og bydelsutvalgene.
Dette har imidlertid ikke gått upåaktet hen og utløst mange bekymringsmeldinger. Jeg har fått mange telefoner fra nyvalgte representanter med minoritetsbakgrunn fra alle partier som opplever at enkelte av deres forbigåtte kollegaer med majoritetsbakgrunn ikke er helt komfortable med situasjonen. En del Politikere med minoritetsbakgrunn opplever at persontillitt de har fått fra velgerne blir uglesett. Den mest klare meldingen har imidlertid kommet fra FrPs stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde i Aftenposten Aften den 20. september.
Hans tese er at politikere med minoritetsbakgrunn får kumuleringer kun fra minoritetsmiljøene, og uten at politikernes kompetanse har vært vurdert av velgerne. Begge påstander er feil.
Det er en kjensgjerning at mange politikere med minoritetsbakgrunn får oppslutning fra sine respektive miljøer. Dette er dog ikke hele sannheten. Også velgere fra majoriteten kumulerer fargede politikere. Det viktigste her er allikevel at når politikere med minoritetsbakgrunn får så mange kumuleringer så betyr det at strategien fungerer. Partiene setter politikere med minoritetsbakgrunn på sine lister utfra to hensyn: 1) Inkludere minoritetene i den politiske prosessen. 2) Bruke kandidater med minoritetsbakgrunn for å mobilisere i de respektive miljøer. Når indiskfødte Balwinder Kaur f. eks får 1071 kumuleringer og suser inn i Oslo bestyre for SV, betyr det at hun har mobilisert velgere i sine nettverk. Disse kan være hennes landsmenn- og kvinner, arbeidskollegaer, lærere/elever og nabolaget. Det er ikke sikkert at hun har utelukkende fått disse kumuleringer fordi hun har indisk bakgrunn. Det er fullt mulig at velgere, både med majoritets- og minoritetsbakgrunn, mener at hun har kvaliteter og kvalifikasjoner som gjør henne skikket til å representere Oslofolk i bystyret.
Velgere med minoritetsbakgrunn er kresne. De stemmer ikke på hvem som helst. De setter etnisiteten til politikerne langt bak i rekken av kvalifikasjoner. Oslo Høyre er et godt eksempel. Aamir Sheikh og Mertefe Bartinlioglu har vært bystyrerepresentanter for Høyre i Oslo i inneværende periode. Førstnevnte er ikke lite kjent heller. Likevel ble ingen av dem gjenvalgt. Mange andre kandidater med minoritetsbakgrunn på andre lister ble heller ikke valgt eller gjenvalgt. Dette tyder på at ikke hvem som helst kan få minoritetsvelgernes stemmer selv om Aftenposten Aften gjennom en undersøkelse dokumenterte at syv av 10 velgere med minoritetsbakgrunn stemmer på et parti pga politikere med minoritetsbakgrunn. Partiene bør aktivt bruke Aftenpostens funn for å øke tilslutning i minoritetsmiljøene.
Det er mange og sammensatte årsaker til at politikere med minoritetsbakgrunn får støtte fra minoritetsmiljøene. Miljøene er små. Politikere blir synlige på godt og ondt. De er tilgjengelige, bruker mye tid i sine miljøer og har et sterkt sosialt nettverk. Avstanden mellom politikerne og velgerne er små. Disse politikerne bruker mye tid i foreninger, i templer, i moskeer, og er tilstede på sosiale tilsletninger. Ingen kan måle seg f. eks. med en politiker med muslimsk bakgrunn som er tilstede i moskeen hver fredag gjennom året og holder en toveiskontakt med uttalige Oslovelgere der.
Det er en svært forståelig og menneskelig reaksjon at mange blir skuffet når deres politikerkollegaer får personstemmer og blir valgt inn fremfor dem selv. Det er imidlertid ikke nytt at kumuleringsmekanismen blir benyttet. Det er en mening med at muligheten ligger der. Den er fullt lovlig og har vært brukt tidligere. I tur og orden har arbeiderklassen, borgerskapet, kvinner, funksjonshemmede, seksuelle minoriteter og en-saksfolk brukt denne ordningen. Denne gangen er det etniske minoriteter som bruker det.
Politiske miljøer må ta disse politikerne, de som har kumulert dem inn og signalene disse valgene gir, på alvor. Velgerne har sagt sitt. Da vil det være feil å trekke disse politikernes legitimitet i tvil.
