Også i Somalia og i andre østafrikanske land benyttes khat. Her har khattygging blitt stadig vanligere også blant ungdom og kvinner. Rusmiddelet har de siste årene blitt kjent i Norge gjennom innvandrere særlig fra Somalia.
Både i Norge og i østafrikanske land innebærer khatbruken til dels store psykososiale og økonomiske omkostninger for den enkelte familie.
På samme måte som amfetamin, øker khat frisettingen av signalstoffer som dopamin, noradrenalin og serotonin i hjernen. Det gir en følelse av velvære, mild oppstemthet, økt våkenhet, og at man føler seg mer energisk.
Khatbrukere blir pratsomme og meddelsomme, men kan også få vrangforestillinger i form av stormannsgalskap med urealistiske tanker og visjoner om egne evner.
Tygging av khat gir gjerne en følelse av opphøydhet, og man blir mindre bevisst tid og sted. Khattyggere kan lett provoseres til sinne eller latterutbrudd.
I noen tilfeller kan khat utløse akutte psykoser, mani, hyperaktivitet, paranoide tanker og aggressivitet.
Khat kan føre til avhengighet.
Abstinenssymptomene etter langvarig khatbruk er vanligvis milde.
Det kan være slapphet, skjelving, tiltaksløshet og depresjon. Mareritt med paranoide hendelser er rapportert.
Det er ikke kjent i detalj om man kan utvikle toleranse, noe som innebærer at dosen må økes for å få samme rusvirkning som før.
Det er hevdet at khatbrukere etter hvert blir mindre plaget av søvnløshet, noe som kan tyde på en viss toleranseutvikling.
Videre er det påvist at virkninger som hjertebank og økt blodtrykk er mer uttalt hos førstegangsbrukere enn hos kroniske brukere.
(Kilde: Folkehelseinstituttet)
