- Grunnen til at de farger skjegget rødt - 29.10.2014
- Musikk mot ensomhet - 16.09.2013
- Karriere på skinner - 17.03.2013
Ahmed Abdi Salat (25) kom til Norge fra Somalia for 15 år siden. Han snakker både somali og norsk med sine somaliske venner.
– Det er helt vanlig å snakke norsk med venner. Alle godtar det, sier 25-åringen.
Wannabe-norsk
Å snakke norsk har imidlertid ikke alltid vært like akseptert. For noen år siden ble en somalier gjerne kalt ”wannabe-norsk” dersom vedkommende snakket norsk til andre somaliere. Ahmed Abdi Salat tror det skyldes en kombinasjon av kort botid i Norge og mye nytt på en gang.
– Etter hvert som man ble integrert ble det mer akseptert å snakke språket også, sier han.
Selv om han holder morsmålet ved like ved å snakke somali med foreldre og søsken merker 25-åringen, som jobber på restaurant og lager, at han ikke snakker språket like flytende som da han kom til Norge.
– På jobben snakkes det norsk. Det samme var tilfellet på skolen. Derfor er det naturlig at man kan norsk best.
– Hva synes foreldrene dine om at du snakker norsk med venner?
– De synes det er bra, fordi da lærer man språket bedre.
Snakker arabisk
Hver dag er Ahmed Abdi Salat innom aktivitetshuset Riverside på Grønland i Oslo. Der møter han kompisen Walit Rkan (18) fra Marokko. Kommunikasjonen dem i mellom foregår delvis på arabisk.
Walit Rkan har bodd i Norge i ti år. Han snakker arabisk med familie og venner og norsk med norske kompiser.
En utvikling
Kunstnerisk leder for African History Week, Amani Olubanjo Buntu, sier det tidligere var viktig for afrikanske ungdommer og ikke kunne norsk godt, fordi de da ble sett på som ”wannabe-norsk”. Men slik er det ikke lenger.
– Nå er det ikke noe problem og ungdommene snakker norsk med hverandre på gata, sier han.
Buntu tror flere snakker norsk av praktiske årsaker.
– Det er det språket flest i Norge forstår, sier han.
Fra urdu til norsk
Ingeniørstudent Fazila Mahmood har pakistanske foreldre, men er selv født og oppvokst i Norge. Selv om hun aldri har opplevd eller hørt om tilfeller hvor det har blitt oppfattet som negativt at en norskpakistaner snakker norsk, er erfaringen hennes at det er blitt mye vanligere at ungdommer fra denne gruppen snakker norsk med hverandre. Selv snakker hun norsk med søsknene sine også. Foreldregenerasjonen forventer imidlertid at hun ikke glemmer morsmålet helt.
– Det hender jeg begynner en samtale på urdu, men ender opp på norsk fordi jeg ikke kan ordene på urdu, sier Fazila Mahmood.
Hun tror bakgrunnen for at flere pakistanske ungdommer snakker norsk er påvirkning fra media og skole, og at alle rundt dem snakker norsk.
– Når man skal ut i arbeidslivet må man snakke norsk. Derfor er det positivt og bare en fordel å snakke det språket, mener studenten.
