- En magisk verden. Eller? - 15.11.2007
- Hva betyr respekt? - 01.11.2007
- Den lille forskjellen som forsvant - 18.10.2007
Det var nesten uvirkelig, som om det var på film, kan jeg huske. Jeg hadde nok store og forundrede øyne, men det hele gikk ganske smertefritt for seg.
Like bra gikk det ikke for min fetter, som åpnet døren for en selger, tok ett – forferdet – blikk på mannen foran seg, tverrsnudde, løp opp trappa til mor og utbrøt heseblesende: – Dæ står en mann på døre’ og hain æ aldelest svart! Min (svært så gudløse) tante hadde ikke annet valg enn å tusle flau ned og kjøpe seg en bibel.
Politisk korrekte som vi var, allerede da, dro vi for å hilse på før skolestart, slik at vår nye indiske venn skulle føle seg velkommen (og antagelig for å stille nysgjerrigheten).
Skuffelsen var stor da vi møtte Lisa. Med bare femten i klassen fra før var det jo uansett gøy med nye folk. Men det hadde tross alt vært mer spennende med en muslim, eller noe av den mer eksotiske sorten, enn en som var adoptert som baby og vokst opp på Toten.
Tilslutt kom jeg til Oslo. Her jobber jeg på en fritidsklubb i Groruddalen, som er så flerkulturell at vi har vurdert å sette i gang tiltak for å rekruttere etnisk norske gutter, som dessverre viser en tendens til å falle fra når de når ungdomsalderen. Jeg hører foreldre fra indre øst snakke om å flytte vestover for at barna skal få flere etnisk norske lekekamerater. Samtidig hører jeg også foreldre på Oslo vest fortelle at de lurer på om de burde bo i andre strøk for at barna deres ikke skal vokse opp i en “hvit ghetto”.
Det er neimen ikke lett å finne den rette balansen, tenker jeg. Så sitter jeg en dag i personalmøte og føler plutselig at noe er snålt, noe jeg ikke helt kan sette fingeren på. Men så slår det meg: Her er det jeg som er minoriteten.
Jeg er den eneste etnisk norske på staben! Og dèt tok det meg altså flere måneder å oppdage. Så er det kanskje ikke så fali’ lell, finner jeg ut. Enda så mye man fokuserer på bakgrunn, opprinnelse, bindestreker og forskjeller – kanskje kan man se seg blind på dem til slutt?
