- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Det høyrepopulistiske partiet SVP har siden sist valg i 2003 vært største parti. Etter en svært kontroversiell valgkamp, der utlendinger ble gjort til syndebukker, har partiet nå blitt klart størst i parlamentet med 62 representanter. Nest største parti har 43.
Slik har vi sett kampanjen til SVP presentert i flere norske aviser og utenlandske aviser: Tre hvitfargede får beiter på en rød bakgrunn med hvit kors på, i det som skal representere det sveitsiske flagget. En av sauene sparker det svarte fåret ut av beiteområdet. I versaler står budskapet klart: ”Sicherkeit schaffen”- skape sikkerhet, og ”Mein Haus, unsere Schweiz” – mitt hus, vårt Sveits.
Partiet som fikk 29 % av stemmene ved valget 21. oktober (opp 2 %) ønsker å ”kaste ut kriminelle utlendinger som ødelegger vårt samfunn”. Ved valget i 2003 ble SVP største parti for annen gang og ble en viktig aktør i den faste koalisjonsregjeringen som leder Sveits. Partiet kan nå til alt overmål få et klart overtak i regjeringen, noe som er oppsiktssvekkende i et land hvor man har vært vant til at flere partier må forhandle om maktposisjoner, og hvor felles konsensus, i form av hyppige folkeavstemninger, ofte er grunnlaget for de folkevalgtes beslutninger. Regjeringen utpekes av parlamentet 12. desember.
På partiets nettside heter det at ”i få andre land har såpass mange utenlandske borgere fått opphold i som i Sveits. En stor del har respekt for våre lover og regler, men for mange misbruker vår gjestfrihet. Utlendinger begår store lovbrudd og er en klar trussel mot vår eiendom, liv og helse”. I følge SVP står utenlandske statsborgere og innvandrere for 52,7 % av legemsfornærmelser, 66 % av registrerte utpressingstilfeller og 85,5 % av grov vold. Statistikken hevder partiet å ha tatt med fra observasjoner av kriminalstatistikken for 2005.
Mot FN og minareter
SVP har sine røtter i et bondeparti stiftet i Zürich i 1917. Partiet vokste veldig smått frem til 70- og 80-tallet, da man fusjonerte med to øvrige partier fra de franskspråklige kantonene. I de siste 15 årene har partiet hatt sin største oppgang, i takt med sveitsernes økte frykt for globaliseringen og innvandring. Lederen Christoph Blocher har også spilt en viktig rolle med sin evne til å håndtere media og snakke ”etablerte politikere” midt i mot.
Konservatisme, nasjonalisme og isolasjonisme, kombinert med en sosialpolitisk innstilling hvor familieverdier og økonomisk deregulering i de fleste samfunnsområder (at staten blander seg minst mulig) er nøkkelord i SVPs politikk. Selv om man har sterkest støtte i de tyskspråklige områdene, har SVP praktisk talt representanter i alle sveitsiske kantoner. Partiet spiller på mange sveitseres skepsis til det internasjonale samfunn, og den tradisjonelle motstanden mot EU og FN. Som de fleste høyrepartier med populistisk tilsnitt tilbyr man enkeltindividet større frihet i forhold til det politiske regjeringssystemet. Kravene om enda strengere innvandringslovgivning og straffelover hører også med.
Frank Aarebrot, valgforsker ved Universitetet i Bergen, sier til Utrop at SVP har blitt så store fordi de har klart å utvide sin gamle basis på landsbygda, samtidig som de har gjort en vellykket populistisk transformasjon. Det har gitt partiet velgere utover sine gamle kjerneområder.
– I Sveits reageres det ekstra sterkt på den innvandringsfiendtlige og generelt uforsonlige retorikken til partiet, på grunn av den lange tradisjonen for samarbeid og tverrpolitisk enighet, sier forskeren. For at vi i Norge skal kunne forstå partiet forklarer Aarebrot følgende:
– Dersom det norske Senterpartiet hadde overtatt Dansk Folkepartis retorikk i innvandringsspørsmål hadde vi fått et parti som lignet på SVP.
Tidligere i år gikk SVP sammen med regjeringskameratene i Eidgenössisch-Demokratische Union (EDU), et kristelig-demokratisk parti, sammen i en kampanje mot videre utbygging av minareter. Flere av partimedlemmene hevdet at å bygge minareter ”ikke er kompatibelt med det sveitsiske lovsystemet, da det er en symbol på å sette islamsk lov over vårt sekulære lovsett”.
Sveits’ 350 000 muslimer reagerte med sjokk og vantro over uttalelsene, og hevder seg systematisk diskriminert. I hele landet finnes det kun to moskeer som har minareter: én i Zürich og én i Genève, hvor begge har fått lovforbud mot å kalle inn til bønn. Landets største moské i Bern ligger i et tidligere underjordisk parkeringshus.
– Jeg er svært skuffet. Minareten jeg hadde planer om å bygge skulle bare være fem meter høy med et lite rom for besøkende, fortalte Mutalip Karademe til internasjonal presse. Karademe kom til Sveits fra Albania for 26 år siden og måtte kjempe en lang rettslig kamp før lokalmyndighetene i hjemstedet Langenthal godkjente søknaden hans, for så igjen komme med en ny utsettelse inntil parlamentet vedtar lovforslaget fra SVP og EDU.
