I rapporten ”[ respek’t ] Barn i Norge 07” har Oppedal bidratt med et kapittel om psykisk helse blant ungdom med innvandrerbakgrunn. Rapporten ble lansert i anledning Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober.
Årets tema for Verdensdagen er psykisk helse blant ungdom. Rapporten ”[ respek’t ] Barn i Norge 07” er utgitt av organisasjonen Voksne for barn, som er en frivillig organisasjon som jobber for barn og unges psykiske helse.
Oppedal har bidratt med et kapittel i rapporten der hun diskuterer ulike faktorer som påvirker den psykiske helsen blant ungdom med innvandrerbakgrunn.
Oppedal er ansatt ved divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet, og er en av de sentrale forskerne på psykisk helse blant ungdom med innvandrerbakgrunn i Norge.
Mer psykiske plager blant ungdom fra Vietnam og Iran
Selv om man generelt ikke har funnet høyere forekomst av psykiske plager blant ungdom med innvandrerbakgrunn, er det store forskjeller blant de ulike etniske gruppene. – Forskjellene følger ikke alltid de skillelinjene vi skulle forvente. For eksempel er det forskjeller i psykiske problemer mellom ungdommer fra ulike land herjet av indre uro og krig, som for eksempel Vietnam og Somalia, sier Oppedal. – Ungdommer fra Vietnam og Iran rapporterer betydelig mer psykiske plager enn ungdom fra Somalia, Tyrkia og Marokko, fortsetter Oppedal. Forholdene i mottakerlandene kan også ha betydning for den psykiske helsen. Blant annet har ungdommer med tyrkisk og vietnamesisk bakgrunn i Norge rapportert mer psykiske plager enn sine jevnaldringer med samme bakgrunn i Finland, Frankrike og Sverige.
Skoleproblemer og mangel på støtte er risikofaktorer
Det er først og fremst utfordringer som alle ungdommer konfronteres med som virker inn på opplevelsen av psykiske plager, understreker Oppedal.
Å føle at man mestrer problemene sine er en viktig ressurs for god psykisk helse.
– Skoleproblemer synes å være den viktigste risikofaktoren for psykiske plager både blant etnisk norske og innvandrerungdom, sier Oppedal.
Sosial støtte fra familie og klassekamerater er også en viktig ressurs. – Ungdommer som har god støtte fra klassekameratene, kan klare seg gjennom en identitetskrise uten at det får konsekvenser for den psykiske helsen, sier Oppedal.
Kulturkollisjon?
Hvordan ungdommene greier å ta vare på egen kultur i møte med kulturen i vertslandet har også betydning for deres psykiske helse, sier Oppedal. – Kulturkompetanse er en forutsetning for at barn og ungdom skal kunne lykkes og føle tilhørighet innenfor sine egne etniske nettverk, og i majoritetssamfunnet.
Mestring og tilknytning er blant de viktigste psykososiale forutsetningene for god psykisk helse, sier hun.
– Utvikling av etnisk og norsk kulturkompetanse skjer i ulikt tempo gjennom barne- og ungdomsårene. Etnisk kulturkompetanse har sin opprinnelse i samspillet mellom foreldrene og barnet, mens utvikling av norsk kulturkompetanse som regel starter noe senere, og øker gjennom ungdomsskoleårene. Barn som har god kulturkompetanse får mer sosial støtte fra familie og venner.
Trenger mer forskning
Generelt har mellom 10 og 20 % av alle barn og unge i Norge en eller annen psykisk plage. 5 – 8 % har en psykisk lidelse, det vil si at de trenger behandling. Det finnes få internasjonale studier som viser forekomsten av psykiske lidelser blant barn og unge med innvandrerbakgrunn. Også i Norge har det vært mangel på slike studier. Folkehelseinstituttet har startet en slik undersøkelse, UngKul, men det er for tidlig å si noe om resultatene, sier Oppedal, som er prosjektleder for denne undersøkelsen.
– Forskere, myndigheter og innvandrernettverkene må samarbeide for å øke kunnskapen om hvem de sårbare gruppene er, og hvilke forhold som bidrar til psykiske problemer. Sammen må vi utvikle forebyggende tiltak som er tilpasset de forskjellige gruppene, sier hun. Oppedal peker på at dette er viktig når Opptrappingsplanen for psykisk helse skal følges opp etter 2008.
(Artikkelen er en pressemelding fra Folkehelseinstituttet)
Innvandrere i Norge
-I Norge blir personer som har to utenlandsfødte foreldre, kategorisert som innvandrere enten de selv er født i Norge eller i utlandet (Statistisk sentralbyrå). Pr. 1.1.2007 utgjorde dette 8.9 % av den norske befolkningen.
-Innvandrerbarn i Norge har for det meste opprinnelse i ikke-vestlige land (Øst-Europa, Tyrkia, Asia, Afrika og Latin-Amerika), selv om bortimot to tredjedeler (62 %) av dem er født i Norge.
-I Oslo er hver fjerde innbygger innvandrer. Tallet er høyere blant barn og unge, og nesten hver tredje elev i grunnskolen i Oslo kan betegnes som innvandrer.
-I Norge har bortimot 31 % av innvandrerne kommet som flyktninger, mens 43 % av innvandrerne får opphold basert på familiegjenforeningsprogrammer.
(Kilde: Norsk Folkehelseinstitutt)
