- Grunnen til at de farger skjegget rødt - 29.10.2014
- Musikk mot ensomhet - 16.09.2013
- Karriere på skinner - 17.03.2013
Med utgivelsen «Begjær til besvær» har Torbjørn Lien (39) samlet to hele årganger av Kollektivet mellom to permer. Innholdet spenner fra lengre albumhistorier til tegneseriestriper fra årene 2002 og 2003. Alt er publisert tidligere. Boka innholder imidlertid en del nytt kommentarstoff. I tillegg er det små morsomheter i hjørnet på hver side i boken, såkalte flippanimasjoner, som også er nye.
Lesbisk nordlending
Tittelen spiller på bokas røde tråd. Her er det mye begjær. Figurene begjærer blant annet hverandre og øl. Og som kjent kan begjær være ganske så besværlig innimellom. I Kollektivet finner vi et bredt persongalleri. Den lesbiske nordlendingen Gry har blitt kritisert for å snakke for dårlig nordnorsk. Det har Lien, som opprinnelig er nordlending, forståelse for.
– Etter å ha bodd 17 år på Vestlandet må jeg tenke meg nøye om hva som er rett, hver gang jeg skal skrive en kommentar til henne, sier Lien.
Virkelig person
Muslimen Mounir er den karakteren i Kollektivet som ligger tettest opp til en virkelig person. En tidligere judokompis av Torbjørn Lien, som kom fra Marokko, het Mounir.
– Etter å ha deltatt på et Norgescup-stevne i judo i Sandnes, dro vi på et utested og drakk øl, forteller Lien. I likhet med sin navnebror i tegneserien hadde også Mounir en liberal holdning til islam.
På butikken
Pappaen til Gry, Mounir, Ronny og alle de andre gir liv til figurene sine ved å observere folk.
– Jeg liker å sitte på kafé, se på folk og dikte livshistoriene deres. Trolig stemmer historiene dårlig overens med virkeligheten, men det gjør ikke noe, ler han.
Observasjonene lagres i Liens mentale minnebank, og hentes frem når han sitter for seg selv og skal lage en historie. Det hender imidlertid at historiene presser seg frem på en noe mer dramatisk måte.
– Det kan skje at en historie som jeg bare må få skrevet ned dukker opp når jeg er på butikken, forteller Lien.
Sju år
39-åringen har alltid likt tegneserier. Det begynte med Donald Duck som liten, og fortsatte med Billy. På ungdomsskolen kom ideen om å lage noe selv. Som 13-åring begynte han å lage striper til lokalavisa i Mosjøen. I voksen alder tok han seg jobb som lærer på animasjonsstudiet ved Høgskolen i Volda.
Første stripe av Kollektivet kom på trykk for sju år siden. To år tidligere deltok Torbjørn Lien i en tegneseriekonkurranse arrangert av Dagbladet med forløperen til Kollektivet, som het De kreative, men den nådde ikke opp i konkurransen.
Ensom jobb
I dag trykkes Kollektivet i Aftenposten, Utrop og noen lokalaviser. I tillegg finner man serien i Larssons gale verden.
– Mest av alt er Kollektivet en måte å få utløp for alle de rare ideene jeg har, sier Lien.
Nå kan han leve av å lage tegneserier. Det hadde han aldri trodd da han startet med Kollektivet. Likevel har Lien valgt og ikke si opp lærerjobben, selv om han har trappet ned på undervisningen de siste årene.
– Det er en ensom sak å lage tegneserier. Derfor er det godt å komme til et sted hvor man kan være sammen med andre. Jeg liker å være med studenter. Jeg får inspirasjon av å være sammen med dem på fester, forteller han.
Vet avslutningen
Når Utrop møter Torbjørn Lien er han i Oslo for å gå på konsert og hente inspirasjon til flere striper og serier. Han forteller at han vil fortsette å lage Kollektivet helt til han går lei.
– Den dagen jeg merker at jeg begynner å slite slutter jeg, sier han.
Selv om målet er å holde på med Kollektivet i minst tre år til, har Lien allerede nå en oppfatning av hvordan det hele skal ende.
Flere serier
De siste årene har vært ekstremt travle for Torbjørn Lien. Han går svanger med flere nye tegneserier, men har foreløpig ikke rukket å få realisert noen av dem. Han håper imidlertid det blir en endring på det i løpet av neste år.
”Begjær til besvær” er den andre samlingen med tegneserier Lien utgir. Den første het ”Masse pils og litt pizza” og kom i fjor høst.
