- Den tapte krigen - 21.01.2008
- Hijaben handler om mennesker - 15.11.2007
- Back in Oslo! - 06.09.2007
Jeg har skrevet så lenge i Utrop at jeg kanskje ikke behøver å fortelle at jeg selv er muslim. Det vet vel Utrops lesere allerede.
Men jeg gjør det likevel, først og fremst for å kjempe for mitt menneskeverd og min personlighet, som Storhaug har redusert til et resultat av de ”iboende verdiene” som min hijab har. Jeg er ikke en hijab – jeg er et menneske! Jeg er en kvinne, jeg har et navn, en alder en kulturell bakgrunn, og en religiøs overbevisning.
Men egentlig kan jeg snakke så mye jeg vil, jeg kan skrive så mye jeg vil. Storhaug har tradisjon for ikke å svare på innlegg fra kvinner som selv går med hijab – enten det nå er meg eller andre. Som for eksempel Zakia Ahmed Akkouh, journalisten fra Dagbladet.
Hun mener selv at uansett hvor mye vi selv sier at vi valgte å gå i hijab, så er vi tvunget til det. Saken er bare at vi ikke selv er klar over det, fordi vi er blitt hjernevasket.
Men dette kan umulig være den eneste grunnen til at hun ikke tar oss ”vandrende kvinner med iboende verdier” seriøst. Hele hennes eksistens bygger på å fyre opp under forestillingen om en krig mellom muslimer og Vesten, om en overtakelsesplan som inntil videre holdes hemmelig. Og hvis denne forestillingen begynner å slå sprekker, da er hennes livsgrunnlag truet, hennes medieoppmerksomhet i fare for å smuldre hen, og donasjoner og statsstøtte kan fort gå til andre.
Den muslimske kvinnens hijab er farlig, undertrykkende og truer vestlig demokrati. Det er ikke et spørsmål som er lagt ut, ikke en tese Storhaug ønsker å prøve ut – nope! Dette er en sannhet – den eneste sannheten som eksisterer hos Storhaug. Det er bare det at alle vi andre, muslimer og ikke-muslimer, som har en annen mening – vi er bare for dumme til å forstå sannheten.
Så tilbake til de iboende verdiene, forresten. Storhaug mener at med hijaben følger et sett med verdier som undertrykker kvinner. Som for eksempel at kvinnen ikke har rett til å skille seg.
La det bare være helt klart at jeg ikke har noe imot at folk angriper islam og muslimer, at folk ikke er enige i religionen min. Men det er når angrepet er bygget på uvitenhet at jeg blir irritert.
Kvinnen i islam har rett til å skille seg selv. I mange muslimske land har retten alltid blitt praktisert, i andre muslimske land har denne retten vært fratatt kvinner i flere hundre år.
I år 2000 gjenvant den egyptiske kvinnen denne retten. Den muslimske kvinnen gjenvant, ut fra en sharia-lov som er over 1400 år gammel, sin rett til å skille seg. Den egyptiske kristne kvinnen har fortsatt ingen rett til å skilles, fordi kirken motsetter seg det.
Betyr det at muslimske kvinner ikke utsettes for undertrykkelse? Absolutt ikke. I alle samfunn ser vi at en kamp for kvinnens rettigheter trengs.
Storhaug vil aldri se på meg, der jeg går rundt i min hijab, som en deltaker i den kampen. Hun har nemlig tatt monopol på hva som er kvinnekamp – og der har jeg ingen plass.
