- Samfunnsengasjert kunstner - 15.05.2008
- Kaster seg over det andre kaster - 24.01.2008
- Flerstemt innvandrerteater åpnet i Trondheim - 06.01.2008
Musa Mutaev utstråler en intens konsentrasjon der han sitter i kafeen på Trondheim Folkebibliotek. Med lavmælt glød formidler han inntrykk fra årets bokmesse i Frankfurt, hvor også hans egen novellesamling var på programmet. Selv etter flere år i Trondheim er vi imidlertid avhengig av tolk for å få fram nyanser i samtalen.
– Norsk er vanskelig språk, men jeg er blitt mer og mer glad i klangen i ordene. Heldigvis forstår jeg også gradvis mer av det som sies, sukker Mutaev lett oppgitt over egen læring.
Foto: Erik Larsen
En årsak til tingenes tilstand er kanskje at forfatterens tanker sjelden er langt borte fra Tsjetsjenia. Han skriver på tsjetsjensk, tenker på tsjetsjensk, drømmer på tsjetsjensk. Også bekymringer for slektinger og venner, som han er forhindret fra å ha kontakt med, sender ham ofte langt bort fra en norsk virkelighet. Et annet tilbakevendende fokuspunkt er en dyp uro for tsjetsjensk kultur og språk, som han frykter er i ferd med å utryddes.
– Uten frihet visner et lands kultur, og i dagens Tsjetsjenia er mennesker ufrie og uten kontroll over sine liv, i stedet hersker sensur, overvåkning og redsel, sier Mutaev.
Deportasjon og krig
Undertrykkelse har Musa Mutaev selv fått kjenne på kroppen. Hans livshistorie er preget av dramatiske brudd. På 1940-tallet tvangsdeporterte Stalin størstedelen av Tsjetsjenias befolkning, en fjerdedel kom aldri tilbake. Mutaevs familie ble sendt til Sibir og satt i arbeid på byggingen av den transsibirske jernbane.
Først i siste halvdel av 50-tallet kunne de vende tilbake til sine hjemtrakter. I kjølvannet av Sovjetunionens oppløsning fulgte nye dramatiske hendelser. I de tsjetsjenske krigene (1994 -96 og 1999-2000) ble Tsjetsjenia nærmest lagt i ruiner.
Lengsel etter selvstendighet var forvandlet til et mareritt. Musa Mutaev måtte flykte og tilbrakte år i en leir i republikken Ingushetia. I 2004 fikk han hjelp, blant annet av Helsingforskomiteen og Norsk P.E.N., til å komme seg ut av Russland. Reisen endte i Trondheim. Her fikk han status som byens første “fribyforfatter“, som en del av et internasjonalt hjelpearbeid for å sikre forfulgte forfattere ytringsfrihet.
Før den tid, på 70-,80- og 90-tallet, hadde Musa Mutaev rukket å etablere seg som en av Tsjetsjenias mest populærere forfattere. Hans fortellinger var folkelesing og flere av novellene hans var blitt prisbelønte.
– Jeg kommer fra fattige kår. Faren min var snekker og hadde helst sett at jeg ble håndverker. Han hadde ikke alltid like stor forståelse for at jeg satt bøyd over bøkene. Blir det penger av slikt, spurte han.
Samtidig formidlet familien min en verden som var rik på myter, eventyr og historier. Dette er materiale som jeg ennå i dag kan øse av.
En annen viktig begivenhet var da jeg ble med i en litteraturklubb i Grozny. Her møtte jeg for første gang forfattere som Gabriel Garcia Márquez og Knut Hamsun. Dette møtet med verdenslitteraturen har betydd mye for utviklingen av min egen skriving, selv om jeg rent tematisk henter hovedtyngden av innholdet fra tsjetsjensk historie, sier Musa Mutaev.
En lang prosess
Å bli utgitt i vesten har vært en lang prosess for den tsjetsjenske forfatteren. Et praktisk problem har vært selve oversettelsen.
– Tekstene mine måtte først oversettes fra tsjetsjensk til russisk, deretter fra russisk til norsk. Det har vært en omstendelig prosess som har involvert seks ulike oversettere.
Et annet spørsmål var å få et norsk forlag til å stå for utgivelsen. Her spilte journalisten og forfatteren Peter Normann Waage en nøkkelrolle. Han har stått som en litterær garantist for at dette var et prosjekt som det var verdt å satse på. Likevel har nåløyet vært trangt. Det er svært vanskelig for innvandrerforfattere å bli antatt av et kommersielt norsk forlag, sier Musa Mutaev.
Erfaringene med forlagsbransjen i Norge har fått Mutaev til å se for seg et internasjonalt forlag som har som hovedmål å utgi bøker av forfattere som har måttet søke asyl i Norge.
– Jeg tror at et slikt forlag vil gjøre terskelen litt lavere, selv om litterær kvalitet selvsagt ville måtte spille en avgjørende rolle for hva som ble utgitt. Ikke minst kunne et internasjonalt forlag være med på å synliggjøre innvandrerforfattere som en viktig ressurs i det norske samfunnet. I dag lever mange dyktige forfattere i anonymitet og har store vanskeligheter med å etablere seg i Norge, sier Musa Mutaev.
Selv opplever han året 2007 som et positivt vendepunkt. Ikke nok med at blir publisert på norsk, også et italiensk forlag kommer i høst ut med et utvalg av hans noveller. Han håper også at engelske og tyske forlag vil følge etter i løpet den nærmeste framtiden.
Ytringsfrihet.
Musa Mutaev følger utviklingen i Tsjetsjenia nøye. Særlig er han opptatt av den kulturelle situasjon, og uttrykker stor bekymring for hva som kan komme til å skje med språk og tradisjon.
– Tsjetsjenia er en lite og sårbart kulturområde. Til sammen er vi ikke mer enn i overkant av en million mennesker. I Putins Russland er det lagt sterke begrensinger på alle aktiviteter som kan være med på å fremme en tsjetsjensk identitet. Et konkret symbol på dagens krise er at det tsjetsjenske nasjonalbiblioteket ble lagt i ruiner under bombeangrepene. Både litteratur, kunst og viktig kildemateriell ble borte for alltid. Nå gjelder det å redde det som reddes kan. Ikke minst er det viktig å sikre oppvoksende generasjoner mulighet till å bli kjent med sin kulturelle arv, sier Muteav.
I denne situasjonen har Musa Mutaev vært en av initiativtakerne til opprettelsen av et tsjetsjensk P.E.N.. Målet er å arbeide for å styrke ytringsfriheten i Tsjetsjenia.
– I dag er det nesten umulig å være forfatter eller journalist i Tsjetsjenia. Ingen våger å si hva de mener. Det er umulig å uttrykke seg når en hvert øyeblikk står i fare for å bli arrestert eller forhindres i å utgi sine arbeider. En viktig oppgave for tsjetsjensk P.E.N er synliggjøre de uholdbare forholdene for et internasjonalt publikum, Drapet på den russiske journalisten Anna Politkovskaja er et eksempel på hvor farlig det er å arbeide for menneskerettigheter i et regime som utvikler seg mer og mer i totalitær retning, sier Mutaev
Diktning og fotball.
På tross av sitt sterke kulturpolitiske engasjement mener Musa Mutaev at hans rolle først og fremst er å være forfatter.
– Det er i skrivingen jeg finner en dypere mening med tilværelsen. Her kan jeg utforske og gi form til virkeligheten og mine erfaringer. Fram til nå har tekstene mine først og fremst handlet om Tsjetsjenia. I tiden framover håper jeg også å skrive om hva det innebærer å være en tsjetsjener i eksil. Da er det nærliggende å ta utgangspunkt i møtet med en norsk virkelighet, forteller Mutaev.
Selv om det er mange utfordringer når ulike kulturer møtes, har Musa Mutaev i overveiende grad et positivt syn på Norge. Den norske utgaven av demokratiet står høyt i kurs for ham. Han er også godt fornøyd med sin egen livssituasjon.
– Jeg har fått en fantastisk mottakelse i Trondheim. Det er mange mennesker som har hjulpet meg med å finne meg til rette under et nytt himmelstrøk. Særlig vil jeg trekke frem byens forfattermiljø og Trondheim kommune. De har møtt meg med åpenhet, velvilje og vennlighet, sier Mutaev. Et prosaisk tegn på at han er ferd med å slå nye røtter er at han har begynt å heie på byens stolthet, Rosenborg.
– Fotball har alltid vært en stor hobby for meg. Da jeg var yngre var jeg også en aktiv spiller, nå nøyer jeg meg med å være en engasjert tilskuer. Fotball er et internasjonalt språk. Felles interesse for spillet skaper bånd mellom mennesker på tvers av kulturskiller, sier Musa Mutaev.
Han forteller med et glimt i øyet at han var en beundrer den norsk spilleren Tore Andre Flo lenge før han kom til Norge. – Jeg så ham på TV da han spilte for Chelsea og i den kampen da Norge vant over Brasil, sier Musa Mutaev i det vi sier farvel. Nå venter en travel høst som ambassadør for tsjetsjensk litteratur.
