- Kulturminister etterlater ingen minnesmerker - 10.06.2009
- Tamilene er klare for demokrati - 11.05.2009
- Derfor har Norge et ansvar - 05.05.2009
2007 har også brakt en rekke høydepunkter hva gjelder nyheter der mennesker med mangfoldig bakgrunn har vært hovedpersoner. De første vi bør nevne er de tapre, men uheldige afghanske sultestreikende flyktningene. De vandret Norge på tvers for sin sak, og ble møtt med krav om å vandre videre tilbake til sitt hjemland – så spreke som de var måtte de jo kunne være med på gjenoppbyggingen, var omkvedet. 1. juni ble det innført nye bestemmelser i ekteskapsloven. Et lovforslag som med inspirasjon fra Danmark åpnet for at ekteskap ikke kunne inngås med en person bosatt utenfor EU-området, dersom en av partene var under 21 år, ble ikke vedtatt. I forkant hadde det vært det mange sterke innvandrerstemmer å høre, på begge sider av debattens hovedskillelinje, et bevis på at offentligheten i Norge kan fungere demokratisk.
Sommeren 2007 fikk sin lyse stemning brått overskygget av en ny tragisk sak. Ali Farah ble etterlatt hardt skadd og hjelpeløs i Sofienbergparken på Grünerløkka i Oslo. De to ansvarlige ambulanseansatte forsvarte seg med at 37-åringen hadde fått tilstrekkelig behandling på stedet. I en rapport en måned senere konkluderte konsulentselskapet MUUSMANN Research & Consulting med at personellet hadde behandlet Farah på en uakseptabel måte, men at det var snakk om et engangstilfelle. Vi kan bare håpe at de har rett. I årets kommunevalgkamp og under selve valget sto flerkulturelle saker igjen på dagsorden. Den mest bisarre episoden var kanskje høyrepolitiker Toril Fiskerstrands rasistiske uttalelser, som ble fisket fram med skjult mikrofon av NRK P3s reporter. Men vi så også visse lysglimt. I flere kommuner ble innvandrere valgt inn i, og i Oslo var vi vitne til omfattende kumulering til fordel for representanter med innvandrerbakgrunn. Likevel ble innvandrerrepresentantene for det meste utelatt da de mest innflytelsesrike posisjonene skulle fordeles.
Norske innvandrere ble satt (ufortjent) på sidelinjen også i en annen interessant sak: Magnus Marsdals bok holdt liv i den store striden om «Fr.p-koden». Her sto etniske nordmenn i sentrum av bokseringen og delte ut retoriske svingslag. I etterpåklokskapens lys er det vel tvilsomt om partisekretær Martin Kolberg (Ap) har lyktes med sin konfronterende strategi, selv om mange i sitt stille sinn skulle ønsket det annerledes. Kanskje skulle han inkludert flere med innvandrerbakgrunn i sin kamp mot den store stygge populistulven? I det hele tatt strever Kolberg med et vanskelig dilemma i kampen mot sin nye erkefiende: Populismen reagerer mot, og vokser med, angrep fra «makta». Ingen personifiserer vel den grå eminense slik som Kolberg – tross egenpålagte smilekurs?
Årets absolutte gladnyhet etter Utrops oppfatning, og behørig omtalt her i avisen, var utnevnelsen av Manuela Ramin-Osmundsen til statråd. Den nye barne- og likestillingsministeren har allerede rukket å markere seg positivt med klare, ryddige standpunkter og en profesjonell stil. Vi ønsker lykke til i fortsettelsen!
Vi går nå inn i Mangfoldsåret 2008. Et initiativ det er lett å knytte store forventninger til. Utrop forbeholder seg retten til kritisk å undersøke myndigheter, makthavere og andre involverte også i denne sammenhengen.
Vi i Utrop ønsker våre lesere et godt og mangfoldig 2008!
