- Eksepsjonell pianist med usedvanlig bakgrunn - 17.04.2008
- Manuela – en ærlig jurist - 21.02.2008
- Statistisk sett norsk - 01.02.2008
– Ikke sant at Paris ikke er en flerkulturell by, maman?
– Hvor har du det fra? Paris er faktisk en flerkulturell by. En av de mest flerkulturelle jeg vet om.
– Det var jo ikke det du sa til tante da du snakket med henne i mobilen nå. Du sa at du nesten ikke har sett noen kvinner som dekker seg eller folk som går i folkedrakter. Du sa du har sett tre kvinner med hijab på en hel uke.
– Det betyr ikke at byen ikke er flerkulturell, frøken.
– Jo, det er det det betyr. I Oslo sier alle at byen er flerkulturell, og for eksempel Grønland og Holmlia er flerkulturelle. Når vi er der, ser jeg folk som kler seg i folkedrakter og bærer hijab. Læreren vår viser bilder hvor folk kler seg annerledes når hun skal si noe om det flerkulturelle. Dessuten fortalte du tante at alle her snakker fransk. Det betyr at alle er franskmenn, ikke sant?
– Paris er en av de mest flerkulturelle byene du kan finne i Europa i dag.
– Hvordan kan den være flerkulturell når jeg ikke kan se det, maman?
– Skinnet kan bedra, heter det. Det at du ikke kan se noe, betyr ikke at det ikke finnes. Du er vant til å kunne se det flerkulturelle med et øyekast. Her i Paris, hvor det bor folk fra alle verdenshjørner, kan du ikke se det med det blotte øye, for befolkningen i Paris er integrerte.
– Synes ikke folk lenger når de blir integrerte?
– Du kan kanskje si det på den måten. Eller du kan si at de ikke skiller seg ut særlig mer. De er blitt en naturlig del av det franske samfunnet. Det er derfor vi kun hører fransk her. Ingen kan tvinge noen til å integreres, men alle kan inkluderes, noe som blir satt stor pris på, og da kommer integreringen av seg selv.
– Hva med Oslo? Er det noen som prøver å tvinge folk der? Er det derfor noen ikke integreres?
– Forskjellen mellom Oslo og Paris kan være at hvis du lærer deg fransk og lever som franskmenn, blir du akseptert som en fransk borger og dermed en del av nasjonen. I Oslo hjelper det lite hvor godt norsk du enn snakker og hvor norsk du enn lever. Du blir aldri akseptert som en del av nasjonen. I Paris er du et enkeltindivid i en stor by og står for egne handlinger. I Oslo hører du til gruppen ”resten av verden”, og må stå til ansvar for ting du overhodet ikke har noe med å gjøre.
– Så det er derfor folk i Paris bare snakker fransk? De føler seg franske? Så det kan snakkes flere språk også i Paris?
– Ja, og det gjøres det, men ikke når en er ute blant folk. Da tilsier høfligheten at alle snakker et felles språk som binder dem sammen til en nasjon.
– Jeg vet hva du mener. Det er sånn det er i Iran også. Du har sagt at det finnes mange språk, men alle snakker også persisk, ikke sant?
– Nettopp.
– Skulle ønske det var sånn i Oslo òg . Det hadde vært hyggeligere, maman. Kan vi lage plakater når vi kommer hjem og få alle til å gjøre som i Paris, bare at det er i Oslo?
