Muslimsk ungdom har bedre psykisk helse

Forskjellene i psykisk helse følger nasjonalitet og kjønn, viser en studie fra Folkehelseinstituttet basert på UNGHUBRO-data. – Det bryter med antakelsen om at unge immigranter generelt har større risiko for å utvikle psykiske plager sammenliknet med annen ungdom som bor i vertslandet, sier Brit Oppedal, Folkehelseinstituttet.

Norsk ungdom, som har foreldre som kommer fra land der islam er dominerende religion, skiller seg ikke fra etnisk norsk ungdom når det gjelder ”innadvendte” psykiske vansker som angst og depresjon, og fungering i hverdagen. Det viser studien fra Folkehelseinstituttet som Brit Oppedal er ansvarlig for.
Hun er ansatt ved divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet. Studien bruker data fra Folkehelseinstituttets undersøkelse blant ungdom i Oslo, UNGHUBRO (2000 – 2001), der over 7 300 ungdommer i 10.klasse på ungdomsskolen deltok og besvarte spørreskjema.

Bedre psykisk helse enn annen ikke-vestlig ungdom
Ungdommer med foreldre fra land der islam er dominerende religion rapporterte som gruppe færre psykiske plager sammenliknet med annen innvandrerungdom fra ikke-vestlige land.
– Vi vet ikke hva disse forskjellene skyldes, sier Oppedal, men peker på at viktige ressurser i familienettverkene kan ha betydning for ungdommenes psykiske helse.
– For eksempel var få av disse ungdommenes foreldre skilt. I overensstemmelse med teorier om familiestruktur og samspill i kollektivistiske kulturer, så har ungdom med foreldre fra land der islam er dominerende religion også færre konflikter med foreldrene, og de foresatte følger bedre med på hva ungdommene driver med utenfor hjemmet. Studier har vist at slike forhold beskytter mot psykiske plager, sier Oppedal.

Store forskjeller mellom land og kjønn
Oppedal så nærmere på ungdom som hadde foreldre fra fire ulike land, Pakistan, Tyrkia, Somalia og Iran. I disse landene er islam dominerende religion.
Analysene viste at jenter med foreldre fra Iran rapporterte flest symptomer på angst og depresjon. De rapporterte også om flere konflikter med foreldrene, flere skoleproblemer, mindre støtte fra klassen og at foreldrene visste mindre om hva de gjorde på fritiden, enn foreldrene i de andre nasjonalgruppene.
I alle ungdomsgruppene rapporterte flere jenter symptomer på angst og depresjon sammenliknet med gutter, noe som er typisk for denne aldersgruppen, ifølge Oppedal.
Blant jentene rapporterte de med foreldre fra Pakistan bedre mestring av egen etnisk kultur og identitet, og også mer kompetanse i forhold til å mestre den norske kulturen enn jentene i de tre andre nasjonalgruppene.
Også undersøkelser fra andre land viser store variasjoner i psykososial tilpasning mellom innvandrerungdom med opprinnelse fra forskjellige land.

Krig og konflikt gir ikke generell risiko for psykiske vansker
Blant guttene var det få forskjeller i risiko og ressurser i forhold til psykisk fungering. Det som imidlertid skilte dem var troen på egen mestring. Gutter med foreldre fra Somalia hadde mest tro på egne evner til å mestre vanskelige situasjoner, mens gutter med foreldre fra Iran hadde minst tro på egne mestringsressurser.
– Våre funn indikerer at barn som kommer fra land med krig og konflikt, eller har foreldre som har oppvokst i slike land, ikke nødvendigvis har en økt generell risiko for psykiske plager. Resultatene minner oss på at selv om grupper har viktige likhetstrekk, kan det være kulturelle forskjeller mellom dem som bidrar til forskjeller i psykososial fungering og psykisk helse, sier Oppedal.
Hun sier man likevel må være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner om hvilke nasjonalitetsgrupper som er sårbare, basert på én undersøkelse.
– Dersom forskningsresultatene skal være grunnlag for helse- og familiepolitiske tiltak, bør vi ha en bedre forsikring om at de virkelig gjenspeiler virkeligheten, understreker Oppedal. Hun påpeker blant annet at dataene fra UNGHUBRO ble samlet inn lenge før 11.september.
– Motstanden mot muslimer har økt etter dette, og vi vet fra andre studier at hendelsene på og etter 11. september har fått store konsekvenser for muslimske ungdommers opplevelse av egen identitet, avslutter Oppedal.

Referanse: Brit Oppedal & Espen Røysamb. (2007). Young Muslim Immigrants in Norway: An Epidemiological Study of Their Psychosocial Adaptation and Internalizing Problems. Applied Development Science 11, 112–125.