- En mullah og en stammeleder både med turban og fjær? - 08.03.2012
- Diskriminering, muslimsk trussel og PST-avgang - 02.02.2012
- Ro og kjedsomhet i det politiske landskap? - 05.12.2011
På annen side er trenden med å gi alternative julegaver økt, og flere enn noensinne valgte i år å kjøpe julegaver, der pengene går til humanitære formål. Landets humanitære organisasjoner har solgt gaver for over 23 millioner kroner. En av organisasjonene som har opplevd en formidabel salgsvekst er Flyktninghjelpen, som solgte bl a geiter som alternative julegaver. Muligens er miljø-, klima- og fattigdomsdebatten noe av årsakene til at nordmenn har valgt å gi slike julegaver. Likevel har de alternative gavene på ingen måte dempet det vanlige julekonsumet, de kommer i tillegg til de tradisjonelle julegavene.
Ut fra denne forbrukerfesten kan en konkludere med at nordmenn flest har det godt, og at de fleste samtidig har skjønt hvor godt en har det i landet. Noe som vises på giverglede enten til hverandre og/eller til fattige mennesker i andre land. Frelsesarmeen har i 2007 merket spesielt stor giverglede, og jeg håper at vi kan se enda mer av dette i årene som kommer.
Både absolutt og relativ fattigdom er stor i Norge, men enda verre er det i mange andre land. Fattigdom handler om både at en lider under materiell nød og er sosialt ekskludert; fravær av basisbehov for å (over)leve eller ha en anstendig levestandard. Fattigdom handler samtidig om fravær av valgmuligheter og til å ha innflytelse over sin egen livssituasjon.
Materielt sett er Norge fortsatt et av de beste land å leve i, og fattige mennesker framstår ikke som en enhetlig, tydelig og synlig gruppe i befolkningen. En regner med at bort i mot 80 000 nordmenn lever i fattigdom. Internasjonalt kan en si at selv om fattigdommen har sunket noe, er antallet som er fattige mer konstant. Fortsatt lever bortimot 1.24 milliarder mennesker i ekstrem fattigdom – de mangler det daglige brød.
Tilfeldigvis kom jeg over et hefte kalt Barnas Superjul 2007, utgitt av Schibsted og basert på NRKs julekalender. I heftet kan en bl a lære å lage ”superkule lofftøfler”. Det står videre at en trenger ”to loff per person – én til hver fot! Hul ut loff med hendene og form dem til tøfler. Innmaten puttes i et nett og blir fuglemat. Ta på deg tøflene og gå rundt med dem!” På en hel A4-side er en jente og en gutt avbildet med tøfler av loff laget etter oppskriften – motbydelig spør du meg!
Misbruk til mat, eller rettere sagt det å leke med maten, er det mange foreldre også i Norge som misliker. For mange er brødet en livsnødvendighet og for andre et symbol på helligdom. NRKs hefte når mange, og statskanalen med finansiering fra folkets lisenspenger har et ansvar for de verdier som formidles til ungene. Det er moralsk forkastelig av statskanalen å oppfordre barna til å leke med maten – og spesielt at brødet som brukes som tøfler!
Skal en lykkes med å redusere fattigdom nasjonalt og internasjonalt forutsetter det både holdningsendringer på personlig plan og kollektive handlinger på strukturelle nivå. I Norge bør vi forplikte oss å lære barn å verdsette både brød, geiter og mp3-spillere. Fra før har vi nok av store og grådige egoister som ikke verdsetter betydningen av brød for andre.
