- Kvinnekampens mange ansikter - 10.01.2008
Youmna studerer statsvitenskap, mens Sherin tar ingeniørstudiene. Begge er studenter ved Det amerikanske universitetet i Kairo, et universitet som er så dyrt at det er forbeholdt samfunnets øvre økonomiske lag.
Begge jentene dekker til håret. De siste årene har andelen kvinner som har tatt i bruk hijab også økt merkbart.
Ikke undertrykt
Youmna reagerer på Vestens arroganse i forhold til muslimer og deres livssyn. Mange i Vesten har gitt seg selv rett til å definere hva som er kvinnefrigjøring, mener hun. Selv føler hun seg ikke undertrykt.
Begge jentene er klar over at mye undertrykking foregår i islams navn, som for eksempel tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Ingen av delene er en del av islam, mener jentene.
– Kvinnen må vite hva som er islam og hva som er ukultur. Det er greiere å kjempe mot tvangsekteskap når jenta kan vise til Koranen, fremhever Youmna.
Kvinnesaken tas på alvor
Fatma Badran er en av lederne i Alliansen for arabiske kvinner (AAC), en organisasjon som i flere tiår har kjempet for kvinnerettigheter.
Den arabiske ligaen (en internasjonal organisasjon av 22 arabiske stater, red. anm.) støtter arbeidet til AAC, og stiller lokaler til disposisjon for oss, forteller Badran. De siste årene har kvinnesaksarbeidet blitt tatt på alvor.
Maha Mosa (25) jobber også i AAC, og forteller at organisasjonen hjelper til med å sysselsette kvinner som er eneforsørgere.
– Kvinner som kan et håndverk får et stipend av oss til å etablere en mikrobedrift, forteller Mosa
AAC har inngått avtaler med større private bedrifter, og har ansatt over 3000 kvinner. Slik sysselsetting er viktig, mener Mosa, ettersom nyere statistikk viser at rundt en tredjedel av ”lavstatusfamiliene” i landet forsørges av kvinnen i huset.
– Det at kvinner får en inntekt kan raskt bety en nedgang i ulovlig barnearbeid og at barna vender tilbake til skolebenken, understreker kvinnene fra Kairo overfor Utrop.
Gjenvinner retten til å skille seg
Badran fremhever at kvinnen i Egypt i flere hundre år har måttet gå til rettssak for å skilles fra mannen, og da med grunner som dommeren må anse som sterke nok.
I år 2000 kom loven om gjeninnføring av Khoul, en nesten 1500 år gammel sharialov som gir kvinnen rett til å skille seg selv mot å tilbakebetale medgiften mannen gav henne da de giftet seg.
I utgangspunktet skal Khoul ikke ta mer enn tre til seks måneder før saken er behandlet, men i realiteten kan det ofte ta ett år.
– Med tid og stunder vil nok bitene falle på plass, og Khoul-systemet vil virke slik det er ment, tror Badran.
Kristne kvinner i Egypt er underlagt kirkens egne lover og har ingen rett til skillsmisse. Svært mange av dem forsøker å bruke den islamske Khoul.
Kirkesamfunn i Egypt jobber hardt for å presse gjennom en lov som forbyr kristne å benytte seg av muslimske skillsmisselover.
Kvinnesak på fremmarsj
Det nasjonale kvinnerådet (NCW) ble etablert i 2000 med direkte tilknytning til presidentkontoret. Organisasjonen har derfor en større tyngde i det politiske systemet, og er i seg selv en seier for egyptisk kvinnekamp.
Rådet har etablert politibeskyttete krisesentra for voldsutsatte kvinner, har fortløpende prosjekter med økonomisk bistand til kvinner som ønsker etablering av egen virksomhet, et nasjonalt program for å fjerne analfabetisme og gratis juridisk hjelp til kvinner.
Egypt fikk også første kvinnelige dommer, Høyesterettsdommer Tahani El Gibali, i 2000. I 2007 ble det endelig vedtatt at kvinner skal sitte som dommere i egyptiske rettssaler på lik linje med menn.
For nesten 1500 år siden utnevnte khalifaen Omar Ibn Al Khattab, den andre i rekken av ledere etter profeten Mohameds død, en kvinne, Shifaa, til dommer i handelsmarkedet.
– Det er en skam at denne retten også har blitt tatt fra den egyptiske kvinnen i så mange hundre år, kommenterer Badran.
Barn av egyptiske mødre fikk i 2004 endelig rett til å få det egyptiske statsborgerskapet. Tidligere var det bare barn av egyptiske fedre som fikk egyptiske pass.
Utfordringer
Det siste året har den egyptiske kvinnebevegelsen gått i bresjen for en kampanje mot kjønnslemlestelse, og høstet støtte i folket generelt, og ikke minst blant mange av landets fremste skriftlærde, kvinner så vel som menn.
Kjønnslemlestelse er nå forbudt ved lov i Egypt, men det vil ta tid før holdningsendringen fører til at kjønnslemlestelse forsvinner. Både på TV og i aviser har kampen mot kjønnslemlestelse vært viet stor oppmerksomhet.
I 2006 viste videoopptak tatt av egyptiske bloggere og publisert på nettet, hvordan jenter og kvinner ble trakassert under muslimenes feiring av Iid. Pøbler hadde gått løs på forbipasserende jenter, de fleste med hijab. De hadde forsøkt å ta på dem og rive av dem klærne.
Webpubliseringen av trakasseringen satte innenriksdepartementet i et dårlig lys. Det hadde nemlig benektet at begivenheten hadde funnet sted, og ble gjennom publiseringen tvunget til å ta stilling til økende seksuell trakassering.
I år arrangerte kvinnebevegelsen også en kampanje mot seksuell trakassering av kvinner, med seminarer og opplysningsarbeid i alle landets fylker. Kampen mot trakasseringen av kvinner vil fortsette i året som nettopp har startet.
I egyptiske medier er det blitt rettet søkelys mot hvordan et samfunn som tilsynelatende er blitt mer religiøst de siste årene, kan tillate slike overgrep mot kvinnen.
Politisk forklaring
Utrop møter også Mediah Safwat, professor i sosiologi ved det Amerikanske Universitetet i Kairo. Enkelte grå hårstrå har overlevd kampen mot moderne hårfarger.
Skal vi tro Safwat er den eksplosive økningen i andelen kvinner som dekker seg til, ett av mange uttrykk for det mange mener er en muslimsk vekkelse i Egypt de siste årene.
Men egentlig er denne utviklingen forårsaket av fravær av politisk deltakelse, økonomisk stagnasjon og en skyhøy arbeidsledighet, understreker den kvinnelige professoren. Folks håp om en redning blir dermed knyttet til Gud, mener hun.
– USAs politikk i området har minsket respekten for vestlig kultur og økt motstanden mot det mange ser som moralsk forfall i Vesten – spesielt forholdet mellom kjønnene. Dette er en forklaring på hvorfor mange søker tilbake til islam, uttaler hun.
Et stykke utenfor kommer vi i prat med Maha Mohamed (18). Også hun har på seg hijab, og er glad for at kvinneforkjempernes argumenter i større grad har vunnet gehør i landets maktinstitusjoner den siste tiden.
Kvinnefrigjøringen må bygge på verdier samfunnet kan gå god for, mener Maha, som er ingeniørstudent.
– Vesten må ikke presse sine verdier på oss, og at vi må ikke tvinge våre verdier på dem. Kvinnefrigjøringen har mange ansikter, og det må også folk i Vesten akseptere, sier hun.
