- Rumi – en afghansk humanist - 10.01.2008
Jeg hadde gleden av å være på konsert 26. november i Kulturkirken Jacob. Før konserten var det en introduksjon til sufi-dikteren, filosofen og 800-årsjubilanten Rumi. 2007 er UNESCOs internasjonale Rumi-år. Programmet ble gjennomført av en iransk Rumi- kjenner bosatt i Spania og Erling Kittelsen, som har gjendiktet noen av diktene til Rumi sammen med Finn Thisen. For en herlig opplevelse.
Iransk-norske Javid Afsari Rad hadde laget musikk hvor Rumis tanker er søkt overført. Ensemblet bestod av kremen av iranske musikere og en strykekvintett. Javid har gjort mye bra sammen med norske musikere som Jan Garbarek. Men dette var enda større; her viste han sin mesterevne. Han leverte samtidig et fint bidrag til fred, forsoning og en god innledning til mangfoldåret 2008. Jeg håper at kulturlivet og Kulturdepartementet tar dette verket på alvor i 2008 når fokuset skal være den flerkulturelle virkeligheten i vår hverdag.
Rumi ble født i Balkh i dagens Afghanistan i 1207, den gang en by i Persia. Da Rumi var sju år gammel, måtte familien flykte vestover på grunn av Djenghis Khans styrker. Etter å ha vært i Baghdad og Mekka kom til Konya i Seldsjukkenes rike i dagens Tyrkia. Han og familien fikk gjestfrihet og mulighet til å utvikle seg videre.
Fødestedet og morsmålet tyder på en persisk bakgrunn. Han skrev på persisk, og arbeidene er vidt spredt særlig i Iran, Afghanistan, Tadsjikistan, Usbekistan og i oversettelser i Tyrkia, Azarbaijan, USA og i Sør-Asia. Han var dikter, teolog, jurist og mystiker; han stiftet en sufi-orden kalt De dansende dervisjer. Rumi var verdensborger: ”Jeg er ikke kristen, jøde, zoroaster eller muslim; jeg er ikke østlig eller vestlig, eller fra land eller sjø, ikke fra naturen eller himmelen, ikke fra India, Kina, Bulgaria, Irak eller Khorasan. Mitt sted er det stedløse: Mitt tegn er intet tegn.” Han døde i Konya i 1273. Representanter for alle kjente religioner skal ha kommet for å hylle ham.
Hans åndelige innflytelse i den muslimske verden er uvurderlig. Rumi er viktig i møtet mellom nasjonale og etniske grenser og skillelinjer. Han er blitt beundret av forfattere og tenkere gjennom århundrer, og pave Johannes XXIII uttalte i 1958: ”I den katolske kirkes navn bøyer jeg meg i respekt for hans minne”. Mahatma Gandhi henviste ofte til Rumi i sine taler.
Ved siden av meg på konserten satt en hyggelig norsk jente, som spurte meg om hva sufi er. Hun fortalte at hun hadde bestemt seg for å komme til konserten fordi hun ikke hadde hørt navnet til Rumi før hun hadde sett annonsen. Hun var forundret over mangelen på kunnskap om ham i Norge, at hun ikke hadde hørt noe om ham selv om han hylles av hele verden og FN. Hun var enda mer irritert over norske politiske myndigheter som bare snakker om Taliban og Al-Qaida når det gjelder muslimer og Afghanistan.
Slike fortellinger om personligheter fra denne regionen kaster lys over NATO og krigshissige medløpere som Jagland, Solberg eller Stoltenberg. De har et bilde av området som fylt av barbari. NATO kan ikke overlate Afghanistan til afghanere, fordi de ikke kan klare seg og styre sitt eget land, skrev Jagland i Aftenposten. Men Afghanistans problem er at det bare har opplevd invasjon og okkupasjon de siste 30 årene.
I Aftenposten skrev statsministeren at en hovedgrunn til at Norge må være med på Bush-khan sin krig mot terror, er å sikre at jenter kan gå på skolen. Kan hende har han lyttet til Marit Nybakk, leder av krigsforum (Internasjonalt forum) i Oslo AP. ”Dette er en frigjøring, også en frigjøringskrig for Afghanistans kvinner. Så kvinneperspektivet er sentralt for meg” (Dagbladet 11. august 2002). Men hvem skal frigjøre hvem? Shirin Ebadi, den iranske nobelprisvinneren fra 2003, takket i sin tale nettopp Rumi for den ”humanitære kulturen” han var en talsmann for. Rumis oppvekst var preget av kvinners dype innflytelse. Bestemoren var prinsesse av Khorasan, nå i dagens Afghanistan, moren ble en sufi-helgen og søsteren en høyt aktet filosof som underviste menn i filosofi.
Nybakk og statsministeren kunne trenge å lære om og av Rumis universalfilosofi, religionsforbrødring, grenseløse kjærlighetsbudskap og likestilte kvinnesyn.
