- Ser seg aldri tilbake - 10.01.2008
- Tilfeldig bhangra-suksess - 07.11.2007
Hva gjør man når man er midt i legestudiene og så blir tilbudt en platekontrakt verdt 10 millioner kroner? Jhooti, eller Jay Sean som han er bedre kjent som nå, syns det var et lett valg.
– Jeg fulgte hjertet mitt. Jeg ville heller vært feier og lykkelig, enn å gjøre suksess med noe jeg ikke trives med.
Vi sitter i en naken garderobe i Berlin. Jay Sean skal snart på scenen. Han er kult kledd, med splitter nye, sikkert sponsede, klær. Han tar oss imot med et kameratslig håndtrykk.
I mars kommer oppfølgeren til debutplata, Me Against Myself fra 2004. My Own Way, som den heter, er blitt til i samarbeid med folk som Rishi Rich (bhangra-producer, red.anm.) og Timbaland. Han henger med de kuleste gutta i klassen med andre ord.
Kombinert identitet
Han har vokst opp vest i London, ved Heathrow flyplass. Men de indiske røttene og den indiske oppdragelsen har vært viktig for popartisten.
– Man trenger et anker, noe som holder deg nede på jorda og gir deg et fokus. Jeg er et resultat av måten jeg er blitt oppdratt på, våre tradisjoner og tro.
Men hva føler du deg mest som? Britisk eller indisk?
– Det er et interessant spørsmål. Jeg er en del av den første generasjonen som er ”British born Indians”. Og jeg føler meg like britisk som jeg føler meg indisk. Jeg er heldig som har den balansen. Jeg har en britisk livsstil, men jeg har også mine indiske måter å gjøre ting på. Og jeg tror det gjør meg til et mer komplett menneske.
Han synes det er viktig å lære punjabi og holde den indiske kulturen i hevd, selv om man bor på andre siden av jorda. Slik at nye generasjoner briter med indiske røtter ikke mister sin identitet.
Musikken tok han tilbake til India
– Hva hvis jeg ikke lærer meg å lage indisk mat, hvordan skal jeg kunne lære det videre til mine barn? Det er ting man kanskje ikke tenker så mye over, funderer Jay Sean.
Det har gått bra i England, hele tre låter fra debutalbumet nådde den britiske singellistas topp 10. I desember fikk han også pris under Bollywood Awards i USA. Men han har også blitt stjerne i India. Og har fått reise mye i sitt andre hjemland på grunn av musikken.
– Det var helt utrolig å få reise og se landet mitt på den måten. Jeg var der som toåring, men det husker jeg selvfølgelig ingenting fra, så det var fint å reise tilbake og få minner jeg kan ha glede av nå, forteller Jay Sean entusiastisk, før han legger til:
Kontrastenes land
– Men India er veldig forskjellig fra England. Det er to vidt forskjellige verdener. Hvis du vil reise ett sted som er totalt forskjellig fra her, ja da burde du dra til India. Der vandrer det kuer rundt i gatene, hvor de hjemløse sover. Mens en splitter ny Porsche kjører forbi. Det er så mange motsetninger. Landet er et eneste stort paradoks.
Han forteller at han har reist mye, over hele verden, og om all urettferdigheten han har sett. Han lar seg stadig sjokkere og forundres. Han har møtt mange mennesker som lever liv det er vanskelig å sette seg inn i for nordeuropeere som har alt.
– Du ser hjemløse barn, de har ingenting, ikke en gang klær på kroppen. Allikevel morer de seg med å kaste klinkekuler med de andre barna. Da spør man seg selv, hvordan kan de i det hele tatt smile? Men de gjør det meste ut av det lille de har. Og vi, som har alt, vi klager fortsatt. Og vil bare ha mer, fnyser han.
Tøft å være først
Selv har han sklidd igjennom livet uten de helt store problemene. Selv som en del av en minoritet i London har han aldri følt seg utenfor eller diskriminert. Han mener England har slitt med rasisme i over 40 år, men at det er blitt bedre.
– Min bestefar hadde turban og måtte klippe håret for å få en jobb på en fabrikk for å pakke pølser, mens han nå kan se sin sønnesønn synge poplåter på tv.
Men ved en anledning har han følt seg annerledes. Jay Sean forteller:
– Ironisk nok følte jeg meg annerledes først når jeg ble artist. Vi er vant til å se både svarte og hvite r&b-artister, men ingen var vant til en inder gjøre svart musikk. Og en inder som gjorde svart musikk i ett hvitt land. Det ble nesten litt ekstremt. Folk kunne ikke forstå hva dette var, de prøvde å sette meg i bås. ”Er han indisk r&b, asiatisk r&b, eller hva i huleste er han?”. Men hva er for eksempel Eminem? Er han hvit hip-hop? Nei han er bare hip-hop.
Jeg gjorde noe såpass nytt at ingen visste hvordan de skulle takle det. Jeg fikk muligheten til å vise at jeg ikke er noe annerledes enn andre briter. Jeg gjør de samme tingene som alle andre gjør. Vi ser de samme tv-programmene, vi går i de samme klærne, har kjærester og trenger ikke gifte oss med den første jenta man møter. Det er tøft å være den første på et felt, men det er samtidig det største komplementet man kan få.
Aldri tilbake
Jay Seans kompis, DJ’en som skal fikse rytmene, virker stressa. Det er straks på tide å gå på scenen. Men Utrop lurer inn et siste spørsmål på vei ut av garderoben, til den tidligere legestudenten:
Om du skulle slutte med musikk i morgen, ville du gått tilbake til medisin?
– Nei! Ordet ”tilbake” skremmer meg. Jeg ville ikke gått tilbake til noe, jeg ville ikke gått tilbake til ekskjæresten min for eksempel! Jeg vil heller prøve noe nytt enn å gå tilbake til noe jeg allerede har drevet med. Kanskje jeg skulle prøve meg som pornostjerne?, spør han med seriøs mine, før han bryter ut i latter.
Jay Sean er aktuell med singelen ”Ride It”. I slutten av mars kommer hans andre album, ”My Own Way”.
