- Vil ikke være pyntegjenstander - 30.01.2008
– Vi anses ofte som eksotiske i stedet for dyktige musikere. Folk ønsker ofte å se oss kledd i fargerike drakter, mens en nordmann som spiller en helt rå solo på hardingfele, men som ikke stiller i bunad, likevel betraktes som en spennende og interessant musiker, sier Miriam Segal, daglig leder i Samspill International Music Network.
Miriam Segal driver med jødisk og arabisk musikk, og sier at musikkarrangører ofte nøler med å satse på verdensmusikk og folkemusikk i frykt for tapte inntekter og stereotype oppfatninger om folkemusikk.
Selv om Miriam føler hun stort sett er blitt positivt tatt imot av arrangører rundt om i Norge, sier hun at hun har møtt utfordringer på veien.
– Jeg møter til tider en underliggende holdning om at musikere fra andre land ikke kan vurderes likt med hensyn til kvalitet og ferdigheter, eller at man ikke kan vite hvilket kaliber musikeren er av, hvis musikken er fra en annen verdensdel. Derfor avspises vi med lavere honorar enn norske musikere.
Vanskelig å leve av musikken
Peruanske Oscar Cruz sier han nesten har gitt opp drømmen om å være musiker på heltid. Sammen med flere andre sør-amerikanske musikere opptrådte han med latin-amerikansk og peruansk folkemusikk på festivaler rundt om i landet. I flere år var det stor interesse for latin-amerikanske rytmer og panfløytespill blant det norske publikum. Men så begynte interessen å dabbe av.
– Det er synd. Folk har interesse for én type musikk en periode, og så går det over. Vi spiller jo ennå, men mest av alt vil vi jo alle leve av musikken. Vi gir virkelig alt når vi samles og spiller, sier Cruz.
Selv om musikken ble godt tatt imot av publikum, ble Cruz og bandet ofte tilbudt for lave honorarer for opptredener og i lengden ble det for dyrt å finansiere markedsføring, studiotid og instrumenter. Cruz så seg nødt til å ta en utdannelse utover musikken, og jobber nå innenfor helsesektoren.
Snart drar han imidlertid på konsertturne i hjemlandet, men regner ikke med å sitte igjen med noe særlig overskudd.
– Jeg får i det minste formidlet musikken min til publikum; det er det viktigste, sier han.
– Men aller helst ønsker jeg å kunne være musiker på heltid i Norge.
Åpne for ny musikk
Riksscenen er Norges eneste nasjonale institusjon for folkemusikk og folkedans i alle kategorier, og søker å speile hele musikkspekteret i Norge; både norsk og samisk folkemusikk- og dans, samt folkemusikk fra andre deler av verden. Med andre ord likestilles norsk folkemusikk og joik og folkemusikk fra andre verdensdeler på nasjonalt nivå. Riksscenen konstaterer dermed at disse musikk- og danseformene med rette hører uttrykksmessig og kvalitetsmessig hjemme på en felles, nasjonal scene.
Daglig leder, Jan Lothe Eriksen, sier at frilansmusikere, uansett etnisk bakgrunn og type musikk, befinner seg i en tøff bransje.
– De fleste må spe på inntektene sine med andre jobber, sier han.
Med Riksscenen håper han å gjøre folkemusikk mer tilgjengelig for publikum, og sier han er positiv til utviklingen.
Er det et stort nok publikum for folkemusikk fra andre deler av verden?
– Det er jo selvsagt avhengig av hvor stort arrangementet er, men vi fikk en pekepinn på hvordan det ligger an da vi startet opp med arrangementer høst. Vi var veldig fornøyde med responsen. Musikk er et internasjonalt språk og vi har erfart at folk er åpne for nye ting.
Og Riksscenen er bare såvidt i gang. Jan Lothe Eriksen startet i jobben 15. september ifjor.
Vinden blåser i riktig retning
Miriam Segal er 1. vara i Rikscenens styre, og organisasjonen hun er daglig leder for, Samspill International Music Network, var en av de fem stifterne av Riksscenen.
Hun sier hun føler seg heldig som fant frem til organisasjonen.
Samspill International Music Network er en interesseorganisasjon for verdensmusikere som bor og har sitt virke i Norge. Gjennom Samspill får verdensmusikere og -band hjelp med blant annet å skrive søknader, utvikle og prøve ut nye prosjekter, profilere seg, bygge nettverk og finne fram i mylderet av organisasjoner og stipendordninger i Norge.
– Det å komme til Norge midt i livet uten nettverk, språk eller utdanning herfra, gjør at man befinner seg i en annen stilling enn folk som har vokst opp og utdannet seg her.
Hun sier at situasjonen har forbedret seg markant de siste årene, spesielt i Oslo. Oslo World Music Festival og Mela-festivalen er populære tiltak, og konsertserien Multi-Kulti, som er et samarbeid mellom Samspill International Network og Nordic Black Theatre, har bidratt til å gjøre verdensmusikk mer synlig og tilgjengelig.
– Men det er ingen av disse som integrerer det norske og det ikke-norske på samme scene på den måten Riksscenen gjør, og dette gjør at Riksscenen har en helt spesiell stilling og oppgave i det norske samfunnet, sier Segal.
Jan Lothe Eriksen er også optimistisk med hensyn til Riksscenens fremtid i Norge.
– Jeg føler vinden blåser riktig vei, sier han.
